BDO Loggen http://www.bdologgen.no BDO Loggen er BDOs informasjonskanal. Her legger vi ut store og små nyheter som vi tror er av interesse for deg. Her finner du stoff om revisjon og rådgivning, og generelle artikler om økonomi og næringsliv. 10 REVIDERT BUDSJETT 15.05.2012 http://www.bdologgen.no/aktuelt/2012/05/revidert-budsjett-15052012/ http://www.bdologgen.no/aktuelt/2012/05/revidert-budsjett-15052012/ Regjeringen foreslår to endringer for å styrke rettssikkerheten for skattyter. Videre foreslår Regjeringen endringer som fører til et sterkere vern av det norske skattefundamentet. Revidert nasjonalbudsjett inneholder dessuten flere mindre endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2012. Nedenfor følger en kort oversikt over de viktigste endringene innenfor skatt og mva.

Nytt om skatt

Endringer i regel om tilleggskatt og klagerett på ligningen

Regjeringen foreslår en regel om tilleggsskatt med redusert sats på 10 prosent og å oppheve regelen om at skattytere som ikke oppfyller plikten til å gi opplysninger til ligningsmyndighetene, kan miste retten til å klage på ligningen. Forslaget er en oppfølging av tiltakene for å styrke rettssikkerheten for skattyterne, som Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2012.
Etter lovendringen i 2010 er det ikke lenger mulig å gi tilleggsskatt med redusert sats. Den ordinære satsen på 30 prosent skal benyttes i disse tilfellene, om ikke saken faller innenfor reglene om unntak frå tilleggsskatt.
Fordi praksis viser at tilleggsskatt med 30 prosent er en for streng reaksjon når arbeidsgiver eller andre tredjepersoner gir kontrollopplysninger om forholdet, foreslås det derfor på nytt å innføre en regel om redusert tilleggsskatt på 10 prosent.
Dessuten er det foreslått å oppheve regelen om at en skattyter som ikke oppfyller plikten til å gi opplysninger til likningsstyremaktene kan miste retten til å klage på ligningen. Selv om skattyter sin opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene er grunnleggende og viktig, er inngrep i skattyter sin rett til å få behandlet en klage over ligningen etter Regjeringen sin oppfatning ikke et egnet virkemiddel ved brudd på denne plikten. Klagerett på ligningen er en sentral garanti for skattyters rettssikkerhet, og Regjeringen ser det som lite heldig at bortfall av en prosessuell rett blir brukt som sanksjon.

Nye regler for saksbehandling – eiendomsskatt

Regjeringen foreslår nye saksbehandlingsregler i saker om eiendomsskatt. Forvaltningsloven skal i utgangspunktet gjelde for behandling av eiendomsskattesaker. Dette gjeld bl.a reglene om habilitet, rettledning, utredning, rett til å bruke advokat mv., varsel og innsyn.
Unntak blir bl.a foreslått for begrunnelse av noen typer vedtak, omgjøring mv. Regjeringen foreslår at taushetsplikten og retten til å få dekket sakskostnader skal følge reglene i ligningsloven istedenfor reglene i forvaltningslova. Regjeringen foreslår også flere særskilte klageregler for eiendomsskattesaker, bl.a. at klager skal bli avgjort av en kommunal klagenemnd.
Regjeringen foreslår å innføre en plikt for eier av fast eiendom til å gi opplysninger og medvirke ved taksering i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt. Regjeringen foreslår til slutt en lovteknisk opprydding i lovføresegner om fastsetting av skattetakstene, uten at det skal skje en realitetsendring av gjeldende rett.

Endring i regler – gevinstskatt

Regjeringen foreslår flere endringer i reglene om rett til å velge utsatt betaling av gevinstskatt ved uttak av fysiske driftsmiddel, finansielle eiendeler og gjeld fra norsk skattleggingsområde. Skattyterne må uten unntak stille sikkerhet for skattebeløpet og det skal svares renter av skattebeløpet for tiden frem til betaling. Tidsfristen for bortfall av skatten dersom det ikke skjer en faktisk realisasjon (femårsfristen), skal etter forslaget avvikles. Det samme gjelder muligheten til reduksjon av skatten på grunn av verdifall etter uttaket. Skattytere som hører hjemme utenfor EØS skal ikke lenger ha rett til utsatt skattebetaling i noe tilfelle. Regjeringen foreslår også enkelte tilpassninger i reglene knyttet til fradrag for tap, kredit (fradrag) for gevinstskatt til utlandet, fritaksmetoden for skattlegging av aksjeinntekter o.a. og behandlingen av objekt som på nytt blir tatt inn i norsk skatteområde.
For å unngå uønskede tilpassninger foreslår Regjeringen at de nye reglene skal få virkning for uttak som blir gjennomført fra og med datoen for fremlegget av proposisjonen, det vil si fra og med 15. mai 2012.
Forslagene til endringer har dels sammenheng med utviklingen i EU- og EØS-retten, bl.a EU-domstolens avgjørelse av 29. november 2011 i sak C-371/10 National Grid Indus. Etter Regjeringens syn viser avgjørelsen at det ikke er i strid med EØS-retten å innføre strammere regler i Norge for skattlegging ved uttak av fysiske driftsmiddel, finansielle eiendeler og gjeld. Endringene fører til et sterkere vern av det norske skattefundamentet.

Endring i regler – fritaksmetoden anvendt på utdelinger fra DLS; fradrag for skatt beregnet ved nettoligningen

Treprosentregelen innebærer at 3 % av visse inntekter som er fritatt for skatt etter fritaksmetoden, likevel tas til inntekt. Inntektsføringen innebærer en sjablongmessig reversering av fradrag for kostnader knyttet til ervervet av de fritatte inntektene. Fra 1. januar 2012 gjelder inntektsføring etter treprosentregelen ved utdeling fra deltakerlignede selskaper (DLS), dvs. selskap der overskuddet skattlegges på deltakernes hånd etter en nettoligningsmetode, og ikke hos selskapet selv. Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for inntektsføringen av utdelinger fra slike selskap, skal det gjøres et fradrag som tilsvarer skatten på overskuddsandelen som selskapsdeltakeren er ilignet ved nettoligningen. En slik fortolking fremmer skattemessig likebehandling mellom utdeling fra DLS og utbytte fra aksjeselskap.
Finansdepartementet foreslår her at denne fortolkningen blir presisert i lovteksten.

Endring trygdeavgift

Regjeringen foreslår at trygdeavgift for godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap innen jord- og skogbruk, fra 2012 økes fra 7,8 prosent til 11 prosent, som er den ordinære trygdeavgiften på næringsinntekt. Denne økningen ble lagt inn i de økonomiske beregningene som ble gjort da trygdeavgiften innen jord- og skogbruk ble foreslått økt til 11 prosent i budsjettet for 2012. Kompensasjon ble gitt ved økt jordbruksfradrag og omdisponering av midler fra jordbruksavtalen.

Arbeidsgivernes rapportering av lønn – ny ordning

Regjeringen foreslår en ny felles ordning for rapportering fra arbeidsgivere om ansettelses- og inntektsforhold til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk Sentralbyrå. Formålet med forslaget om elektronisk dialog med arbeidsgivere (EDAG) er i første rekke å forenkle innrapporteringen ved at arbeidsgiver ikke skal måtte levere de samme opplysningene flere gonger.
I dag rapporterer arbeidsgivere til dels de samme opplysningene om ansettelser, lønn og skattetrekk til både Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. Denne rapporteringen skjer til flere ulike tidspunkt og på ulike måter. Regjeringen foreslår med EDAG en ny, felles ordning der arbeidsgiver minst en gong i måneden gir lønnsopplysninger osv. om hver enkelt ansatt. Ordningen innebærer at flere av de oppgaver og skjema som i dag blir levert, f.eks lønns- og trekkoppgaven, faller bort. Ordningen forutsetter at opplysningene i all hovedsak blir levert elektronisk, og at de blir produsert av fagsystem på lønns- og personalområdet som arbeidsgiverne benytter. Arbeidsgivere som ikke har slike system, vil kunne bruke en internettbasert tjeneste, men det vil også være en avgrenset mulighet til å levere på papir i en overgangsperiode.
Analyser anslår en årlig innsparing for arbeidsgiverne på ca 500 millioner kroner når ordningen er på plass. Den endelige utformingen vil kunne påvirke den reelle innsparingen, men ordningen vil uansett gi store gevinster for arbeidsgiverne. Vi får også økt effektivitet, bedre oppgaveløsing og bedre tjenester fra det offentlige.
Regjeringen foreslår at ordningen blir regulert ved en særskilt lov som vil gjøre regelverket lett tilgjengelig for arbeidsgiverne og inntektsmottakerne.

Elektroniske skattekort

Regjeringen foreslår å innføre elektronisk skattekort. Forslaget vil forenkle distribusjonen av skattekort for arbeidsgiverne, skattyterne og Skatteetaten.
I dag får skattyterne tilsendt skattekort fra Skatteetaten, og må levere disse til arbeidsgiver. I den nye ordningen blir arbeidsgiver pliktig til å innhente skattekort elektronisk for sine arbeidstaker direkte frå Skatteetaten. Arbeidsgiver skal oppdatere skattekortopplysningene før hver lønnskjøring.
Istedenfor å få tilsendt skattekort skal skattyter få en skattetrekksmelding før begynnelsen av inntektsåret, og dersom det blir gjort endringer i løpet av året. Skattetrekksmeldingen skal inneholde opplysninger om blant annet beregnet forskuddstrekk, beregningsgrunnlaget og hvilke arbeidsgivere som har innhentet vedkommende skattyters skattekort. Disse opplysningene vil skattyter også få innsyn i gjennom en elektronisk tjeneste.
Selve forskuddsskattesystemet blir ikke endret. Ordningen innebærer bare endringer i måten skattekortene blir distribuert og behandlet ved gjennomføring av forskuddstrekk. Regjeringen foreslår at 2013 skal være et overgangsår der arbeidsgivere frivillig kan benytte den nye ordningen, og at ordningen blir obligatorisk fra og med inntektsåret 2014.

Andre endringer

Det blir gjort noen presiseringer og opprettinger i lovteksten.

NYTT OM MVA

Finansdepartementet skal vurdere om det er behov for endringer i lov om merverdiavgiftskompensasjon for kommuner mv. Det vil bli vurdert å ta inn regler om privates rett til kompensasjon ved oppføring av omsorgsboliger, presisering av begrepet lovpålagte tjenester og der grenser det innbærer for privates rett til kompensasjon. I tillegg vil det bli vurdert endringer i kommunenes foreldelsesfrist for innlevering av kompensasjons oppgaver og av de krav som stilles til dokumentasjon for kompensasjonskravet.

Utbetalingene fra Utdanningsdirektoratet til statlige sentre og universiteter for utvikling av nasjonale prøver anses som vederlag for en avgiftspliktig tjeneste etter en vurdering av Skattedirektoratet. Det er derfor foreslått å øke bevilgningen med 7 mill. kroner til dekning av merverdiavgift ved kjøp av tjenestene.

Bevilgningene til merverdiavgiftskompensasjon til private og ideelle foreninger er foreslått økt med MNOK 50.

Det arbeides med mulig løsninger på den likviditetsbelastning de næringsdrivende har ved midlertidig innførsel av anleggsmaskiner til Norge.

Forslaget om snudd merverdiavgiftsberegning i bygge- og anleggsbransjen er vurdert på nytt og nok en gang forkastet.]]> Tue, 15 May 2012 11:25:29 GMT Forslag om endringer i bokføringsloven http://www.bdologgen.no/revisjon-og-regnskap/2012/05/forslag-om-endringer-i-bokfoeringsloven/ http://www.bdologgen.no/revisjon-og-regnskap/2012/05/forslag-om-endringer-i-bokfoeringsloven/ Finansdepartementet har den 11. mai 2012 lagt fram forslag om endringer i bokføringsloven. Forslagene bygger hovedsakelig på delrapport II til Bokføringsstandardstyret.
Det er i proposisjonen blant annet foreslått følgende endringer:
  • Det skal ikke lenger krav om fysisk produksjon av spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. Det vil være tilstrekkelig at den bokføringspliktige lagrer de bokførte opplysningene som er nødvendige for å kunne utarbeide slike spesifikasjoner i en database eller tilsvarende med tilhørende rapporteringsfunksjonalitet.
  • Elimineringer og sluttposteringer ved utarbeidelse av konsernregnskap skal spesifiseres og dokumenteres særskilt.
  • Bestemmelsen om dokumentasjon av regnskapssystemet erstattes med et generelt krav om at bokførte opplysninger skal være lett kontrollerbare. Det stilles også krav til identifisering av dokumentasjon av bokførte opplysninger.
  • Kravet til dokumentasjon av balansen endres slik at det klart fremgår at alle bokføringspliktige skal dokumentere verdier i årsregnskapet og næringsoppgavene, samt evt. Skattemessige verdier som ikke er dokumentert gjennom ligningsoppgavene.
  • All dokumentasjon som utarbeides av den bokføringspliktige skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
  • Alle utgående pakksedler som følger varen eller sendes kjøper skal oppbevares.
  • Kontrollmyndighetene kan kreve regnskapsmateriale som ikke er på norsk, svensk, dansk eller engelsk oversatt til et av disse språkene,   
Det er også nødvendig med endringer i bokføringsforskriften før lovendringen kan settes i kraft. Departementet tar sikte på en snarlig fastsettelse av endringer i forskriften.

Les mer om forslaget i Finansdepartementets pressemelding og i proposisjon





 ]]> Tue, 15 May 2012 06:23:55 GMT Betal restskatten innen 31. mai http://www.bdologgen.no/aktuelt/2012/05/betal-restskatten-innen-31-mai/ http://www.bdologgen.no/aktuelt/2012/05/betal-restskatten-innen-31-mai/ Vil du unngå restskatt og rentetillegg på restskatt? Da må du huske å betale tilleggsforskudd før 31. mai. Fristen for innbetaling av tilleggsforskudd påvirkes ikke av utsatt selvangivelsesfrist etter søknad. Betaling etter fristen blir ikke tatt hensyn til ved endelig skatteavregning. Fristen for innbetaling av tilleggsforskudd påvirkes ikke av utsatt selvangivelsesfrist etter søknad. Betaling etter fristen blir ikke tatt hensyn til ved endelig skatteavregning.

Dersom det er innbetalt for mye tilleggsforskudd, vil det godtgjøres renter ved tilbakebetaling av tilleggsforskuddet. Det ytes rente med 1,26 prosent per år beregnet fra 31. mai og fram til skatteoppgjøret blir sendt skattyter.
Kontonummer og KID-nummer som skal brukes ved innbetaling av tilleggsforskudd finner du i selvangivelsen din.]]> Fri, 04 May 2012 06:28:26 GMT Avgiftssmell for småselskaper http://www.bdologgen.no/naeringsliv/2012/05/avgiftssmell-for-smaaselskaper/ http://www.bdologgen.no/naeringsliv/2012/05/avgiftssmell-for-smaaselskaper/ For å unngå tvangsoppløsning må selskaper med begrenset ansvar (BA, A/L, S/L) omregistreres til samvirkeforetak eller aksjeselskap før årsskiftet. For de som velger aksjeselskapsformen og eier fast eiendom venter en avgiftssmell i form av dokumentavgift.

Selskaper med begrenset ansvar

Hittil har vi hatt et utall av forskjellige former for selskaper som ikke har vært underlagt selskapsrettslig lovregulering. Skattemessig har disse i hovedsak vært behandlet på linje med aksjeselskaper, men for noen utlignes formueskatten på selskapene og ikke på andelseierne. Virksomhet som har vært organisert som selskaper med begrenset ansvar er f eks felles innkjøpslag, salgslag og forskjellige former for økonomiske foreninger som skal tjene medlemmene.

Tradisjonelt tenker vi nok at denne type virksomhet ofte har tilknytning til næringer som skog- og landbruk, samt fiskeriene og de tradisjonelle forbrukersamvirkene. De finnes imidlertid også innen forsikring og finans (kredittforeninger), vannforsyning, kraftlag, golfklubber, markedsføring av reiseliv, samfunnshus osv. Det er altså et stort spenn i omfanget av virksomhet disse selskapene driver, fra Tine og Nortura til driften av en småbåthavn.

Samvirkeloven

Den nye samvirkeloven trådte i kraft 1. januar 2008. Den ser ut til å bli tolket slik at den pålegger alle selskaper med begrenset ansvar å tilpasse seg den nye loven innen utgangen av 2012 (eller alternativt gå over til AS).

Som nevnt er disse selskapene en broget forsamling. Å registrere seg som samvirkeforetak vil bare være aktuelt for en del av disse, dvs de som driver etter prinsippene om samvirke.

Etter loven er et samvirkeforetak en sammenslutning som har til hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at de deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på lignende måte. Avkastningen blir værende i virksomheten eller fordelt mellom medlemmene på bakgrunn av deres omsetning med foretaket. Ingen av medlemmene har personlig ansvar for foretakets forpliktelser.

Mange BA'er fordeler overskuddet (hvis de har noe å dele ut) etter andeler og ikke på bakgrunn av omsetning med foretaket. Disse er kanskje egentlig et uregistrert AS og bør heller gå over til aksjeselskapsform.

Etter vår mening har vi også en tredje gruppe av selskaper som faller utenfor både samvirke og aksjeselskaper og som vi kan kalle økonomiske foreninger, men som ikke drives etter samvirkeprinsippene. Etter foretaksnavneloven skal det fremgå at disse har begrenset ansvar. Disse må kunne leve videre som i dag.

Tvangsoppløsning

Som nevnt må selskapene ha innrettet seg etter loven innen 1. januar 2013. De selskapene det er tale om vil normalt være registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund, men ikke i Foretaksregisteret. Ved tilpasningen/omorganisering til samvirkeforetak må de registrere seg i Foretaksregisteret og betale gebyr ved registreringen, ca kr 6.000.

Brønnøysundregistrene har allerede sendt ut trusselbrev til selskapene med begrenset ansvar om at de vil bli tvangsoppløst dersom de ikke melder endring innen fristen.

Det ser ikke ut til at Enhetsregisteret tenker seg noen mellomform, med gjenværende BA’er. Etter brevet må alle selskaper med begrenset ansvar omdannes til samvirkeforetak (eller AS).

Skattefri omorganisering

De selskapene som reelt sett er samvirkeforetak kan tilpasse vedtektene sine og registrere seg uten at omorganiseringen skal få noen skattemessige konsekvenser. Samvirkeforetakene kan også senere omdanne seg til aksjeselskaper uten beskatning. Da må man imidlertid følge samvirkelovens regler om omdannelse og fordele aksjene etter omsetningen med foretaket de siste 5 år.

De BA og A/L som ikke er egentlige samvirkeforetak, kan også nyregistrere seg som aksjeselskap uten beskatning. Her overføres virksomheten til et aksjeselskap og andelseierne får utdelt aksjer ved oppløsningen av andelslaget. Dette må gjennomføres på en måte som tilfredsstiller forskjellige vilkår som er utviklet i praksis for at omdannelsen skal være skattefri.

Dokumentavgift

De selskapene som velger samvirkeformen og som eier fast eiendom, behøver heller ikke å betale dokumentavgift når de overfører hjemmelen til SA’et. Dette kan utgjøre betydelige beløp med dagens eiendomspriser (2,5% av omsetningsverdien).

For mange av selskapene som har plikt til å omorganisere seg i år passer ikke samvirkeformen. For disse er det ingen regel som unntar de fra å måtte betale dokumentavgift ved ”ommdanning” til AS. Ser man gjennom listen over disse selskapene er det foruroligende mange som har navn som tyder på at de eier fast eiendom.

Disse selskapene trues altså med om tvangsoppløsning om de ikke omregistreres fra BA eller A/L til å ha AS i navnet. Samtidig innkasserer staten dokumentavgift ved overskjøtingen. For mange av disse selskapene blir dette en betydelig kostnad, som det ikke er inntjening til å dekke. I noen tilfeller er de nettopp organisert slik fordi eie av eiendommen er et lokalt fellesgode uten særlig inntjening.

Regjeringens SMB-strategi

Regjeringen la nylig frem en strategi for små og mellomstore bedrifter og næringsministeren har tidligere lovet kr 10 milliarder i forenklinger overfor små og mellomstore bedrifter.

Med den bakgrunn synes det helt unødvendig å påføre disse selskapene dokumentavgift ved en påtvunget omorganisering. Disse selskapene skulle kanskje aldri vært godtatt til registrering som annet enn aksjeselskaper fra de ble stiftet, men er likevel godtatt registrert som BA og A/L.

Da selskapsloven ble innført på begynnelsen av 90-tallet og sameier som drev økonomisk virksomhet måtte omorganisere seg til ANS, ble det gitt fritak for dokumentavgiften. Med dagens eiendomspriser burde det være helt unødvendig å påføre selskapene en slik kostnad når de tvinges til å omorganisere seg, tilsvarende praksis som ved innføring av selskapsloven ville vært mer passende.

Hans Olav Hemnes                        Christian Krogh Gangsøy
Advokat (H) og partner                        Advokatfullmektig

]]> Thu, 03 May 2012 09:22:02 GMT Søke om utsatt frist for levering av selvangivelse? http://www.bdologgen.no/aktuelt/2012/04/soeke-om-utsatt-frist-for-levering-av-selvangivelse/ http://www.bdologgen.no/aktuelt/2012/04/soeke-om-utsatt-frist-for-levering-av-selvangivelse/ Lønnstakere og pensjonister kan søke om å utsette frist for levering av selvangivelse. Fristen for å søke er 30. april og du kan søke om maks 1 måneds utsettelse. Frist for å søke om utsatt levering er 30. april. Du kan søke om maks 1 måneds utsettelse.

Ved senere levering av selvangivelsen, må du legge ved en forklaring av årsaken til at du ønsker utsatt frist.

Du kan levere søknaden om utsatt frist for lønnstakere og pensjonister gjennom Altinn.  

]]> Wed, 25 Apr 2012 06:52:20 GMT Påminnelse - lever selvangivelsen innen 30. april! http://www.bdologgen.no/aktuelt/2012/04/paaminnelse-lever-selvangivelsen-innen-30-april/ http://www.bdologgen.no/aktuelt/2012/04/paaminnelse-lever-selvangivelsen-innen-30-april/ Leveringsfristen for levering av selvangivelse for lønnstakere og pensjonister er 30. april. Om du ikke allerede har gjort det er det derfor nå viktig å gå nøye gjennom alle forhåndsutfylte opplysningene for å sjekke at disse er korrekte. Hvis du ikke behøver å gjøre noen endringer, trenger du heller ikke å levere ny oppgave.

Leveringsfristen for levering av selvangivelse for lønnstakere og pensjonister er 30. april. Om du ikke allerede har gjort det er det derfor nå viktig å gå nøye gjennom alle forhåndsutfylte opplysningene for å sjekke at disse er korrekte. Hvis du ikke behøver å gjøre noen endringer, trenger du heller ikke å levere ny oppgave.

For å få oversikt over hvilke fradrag du kan ha krav på i forbindelse med levering av selvangivelsen– se tidligere artikkel på bdologgen.no
Du kan finne alt av informasjon og lese mer på Skatteetatens hjemmesider.

Aksjer og egenkapitalbevis

I midten av mars mottok alle aksjonærer oppgaven «Aksjer og egenkapitalbevis». Oppgaven gir oversikt over aksjer i norske selskap, utenlandske selskap som er registret på Oslo Børs samt egenkapitalbevis i norske sparebanker. 

Oppgaven skal hjelpe deg som aksjonær med å komme frem til riktige skattepliktige beløp – samt å finne frem til de fradragene du har krav på i forbindelse med aksjeinntekter. Også her gjelder regelen om at oppgaven skal kontrolleres, og kun sendes inn om den må endres. Hvis du skulle eier aksjer eller andeler som ikke er oppført i oppgaven «Aksjer og egenkapitalbevis», må du i tillegg også levere oppgaven «Aksjer og fondsandsdeler mv.»]]> Thu, 19 Apr 2012 06:32:59 GMT Små bedrifter – store verdier http://www.bdologgen.no/naeringsliv/2012/04/smaa-bedrifter-store-verdier/ http://www.bdologgen.no/naeringsliv/2012/04/smaa-bedrifter-store-verdier/ I mars la Nærings- og handelsminister Trond Giske fram regjeringens strategi: Små bedrifter – store verdier. En strategi som lanserer 64 konkrete tiltak som skal bedre hverdagen for små og mellomstore bedrifter.
- Målet med strategien er at bedriftene skal bruke minst mulig tid på administrative oppgaver som er pålagt dem i lover og forskrifter og mest mulig tid på å drive og utvikle virksomheten. Så mye verdiskapning i Norge skjer hos nettopp disse bedriftene, sier Giske.

De aller fleste norske bedrifter er forholdsvis små og med få ansatte. Totalt 99,5 prosent av alle bedrifter i Norge har færre enn 100 ansatte. Men de små og mellomstore bedriftene står for brorparten av sysselsettingen i Norge – 1,1 millioner mennesker jobber i små og mellomstore bedrifter.

- Et av hovedelementene i strategien er at det skal gjøres et historisk kutt i norsk næringslivs administrative kostnader. Målet er å redusere kostnadene med 10 milliarder kroner innen utgangen av 2015, sier Giske.
På lanseringen var også John G. Bernander fra NHO, Harald J. Andersen fra Virke og Lars Erik Sletner fra Bedriftsforbundet.

- Det norske velferdssamfunnet er kjennetegnet av partssamarbeid og medbestemmelse i arbeidslivet. Derfor er jeg glad vi er på lag med NHO, Virke og Bedriftsforbundet om dette. Når det gjelder gründervirksomheten, har vi blant annet satt konkrete mål om samarbeid med næringsorganisasjonene, sier statsråden.

Les hele rapporten ]]> Thu, 12 Apr 2012 12:51:07 GMT Ny tjeneste i Altinn - 2012 http://www.bdologgen.no/naeringsliv/2012/04/ny-tjeneste-i-altinn-2012/ http://www.bdologgen.no/naeringsliv/2012/04/ny-tjeneste-i-altinn-2012/ Nå kan aksjeselskap og allmennaksjeselskap registrere flere endringer elektronisk via Altinn.

Nå kan aksjeselskap og allmennaksjeselskap registrere flere endringer elektronisk via Altinn.

I år har Brønnøysundregistrene gjort flere endringer i Samordna registermelding i Altinn.
Endringene som nå kan meldes inn både for aksjeselskap og allmennaksjeselskap er:
  • Nedsetting av overskuddsfond
  • Utdeling av utbytte
  • Utdeling av konsernbidrag
Nedsetting av overkursfond blir ofte meldt inn sammen med nedsetting av aksejkapital og nå kan disse endringene meldes inn elektronisk.
]]> Mon, 02 Apr 2012 09:17:52 GMT Fradrag i selvangivelsen http://www.bdologgen.no/aktuelt/2012/03/fradrag-i-selvangivelsen/ http://www.bdologgen.no/aktuelt/2012/03/fradrag-i-selvangivelsen/ Lurer du på hvilke fradrag du kan ha krav på i forbindelse med selvangivelsen? Fortvil ikke – nå har skatteetaten laget en samleside som lister ut vanlige fradrag man kan ha krav på

Lurer du på hvilke fradrag du kan ha krav på i forbindelse med selvangivelsen? Fortvil ikke – nå har skatteetaten laget en samleside som lister ut vanlige fradrag man kan ha krav på.  Husk å sjekk at de forhåndsutfylte opplysningene i selvangivelsen er korrekte, og kontroller om du har andre fradrag eller inntekter som du må føre opp.

Skatteetaten har også laget en rettledning som beskriver hvor de ulike fradragene skal føres, rettledningen har også tidligere blitt sendt ut i papirformat til hver husstand.]]> Fri, 30 Mar 2012 12:22:19 GMT Fikk fradrag for mva av Høyesterett http://www.bdologgen.no/revisjon-og-regnskap/2012/03/fikk-fradrag-for-mva-av-hoeyesterett/ http://www.bdologgen.no/revisjon-og-regnskap/2012/03/fikk-fradrag-for-mva-av-hoeyesterett/ Saken gjaldt spørsmål fradrag for mva på kostnader til oppføring av en tomannsbolig som var blitt ytet som vederlag for erverv av tomt til en butikk som selger elektroniske varer.
Elkjøp oppførte et nytt forretningsbygg. For å få tilstrekkelig stor tomt måtte selskapet erverve naboeiendommen. Denne var bebygd med en tomannsbolig. Eierne av tomannsboligen gikk med på å overdra sin eiendom til Elkjøp mot at selskapet oppførte ny tomannsbolig for dem på en tomt i nærheten som Elkjøp eide. De to eiendommene ble byttet mot hverandre, og spørsmålet i saken var om Elkjøp hadde fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnadene til oppføring av den nye tomannsboligen.

Høyesterett kom under dissens (3 mot 2) til at selskapet hadde fradragsrett. Begge fraksjoner viste til at omsetning av fast eiendom er unntatt merverdiavgift og at bytte omfattes av omsetningsbegrepet.

Flertallet til grunn at fradragsretten avhang av om anskaffelsen av ny tomannsbolig var relevant for og hadde tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til Elkjøps handelsvirksomhet. Eiendomsbyttet kunne ikke anses som egen unntatt virksomhet, da oppføringen av tomannsboligen ikke hadde noen egenverdi for Elkjøp, men bare var et middel for å få tilstrekkelig tomt til å oppføre er nytt forretningsbygg. Kostnadene til oppføring av tomannsboligen var da relevant for og hadde tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til Elkjøps handelsvirksomhet til å gi fradragsrett.

 

Les hele dommen her. 

]]> Fri, 23 Mar 2012 07:53:01 GMT