Færre er arbeidsledige

Ved utgangen av januar var 71.500 personer arbeidsledige, en nedgang på 12 prosent siden januar i fjor.

– I løpet av januar har arbeidsledigheten gått kraftig ned, og etterspørsel etter arbeidskraft øker. Det viser at Norge så langt har merket lite til krisen i Europa, sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad til E24.
Statistikken viser at det er 9.800 færre arbeidsledige i år enn på samme tid i fjor, og arbeidsledigheten i Norge er nå på 2,8 prosent.

Også sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities merker seg det markante fallet i antall arbeidsledige.

- Disse tallene er veldig positive. De viser et veldig stort fall i ledigheten. De står litt i kontrast til tallene fra Statistisk Sentralbyrå, som ikke viser samme nedgang. Men alt i alt er jeg langt mer optimistisk på arbeidsmarkedets vegne nå, enn jeg var for bare noen uker siden, sier Andreassen.

Nedgangen i ledigheten er størst for menn, hvor den falt med 17 prosent i løpet av det siste året. Den største grunnen til dette er at det er et høyere antall menn enn kvinner jobber i de næringene som har hatt størst nedgang, slik som bygg- og anlegg, ingeniør samt IKT-fag. Innen bygg og anlegg har antallet ledige stillinger økt med 33 prosent i denne perioden. Men det er verd å notere seg at også innen helse, pleie og omsorg og innen barne- og ungdomsarbeid har det vært en kraftig økning i tallet på nye ledige stillinger.

Skattekontorets ID-kontroll innskjerpes

Skatteetaten meddeler innskjerpinger rundt utdeling av D-nummer til utlendinger. Frem til nå har utenlandske borgere kunnet henvende seg til ethvert skattekontor for å få D-nummer eller levere melding om innflytting. Men fra og med 1. februar vil identitetskontroll av utlendinger foregå ved 41 utvalgte skattekontor.

Utenlandske arbeidstakere må ha D-nummer for å få skattekort eller fødselsnummer ved innflytting. Enhver som søker om D-nummer må møte opp på skattekontoret og vise gyldig legitimasjon, dette gjelder også ved melding om innflytting til Norge.

- Bruk av falsk ID er et økende problem. Derfor er det viktig å stramme inn praksis, sier direktør Øivind Strømme i Skattedirektoratet.

Derfor har alle skattekontor som skal utføre ID-kontroll nå fått styrket kompetanse samt spesialutstyr. Dette fordi Skatteetaten ønsker å øke kvaliteten på kontrollene, både for å avdekke eventuelle falske identitetspapirer, og for at bruker skal bli møtt med profesjonell, riktig og lik behandling uansett hvor i landet vedkommende tar kontakt med skattekontoret.

- Vi vil opprettholde god service og tilgjengelighet med denne løsningen. Samtidig vil vi finne gode løsninger der det er særskilte behov, for eksempel ved oppsøkende virksomhet hvor Skatteetaten tar kontakt med store bedrifter som har dette behovet, sier Strømme.

ID-kontroll vil foregå ved disse skattekontorene:

Skatt øst: Oslo, Sandvika, Lillestrøm, Gjøvik, Fredrikstad, Hamar og Tynset
Skatt sør: Drammen, Kristiansand, Skien, Tønsberg, Gol, Lyngdal og Arendal
Skatt vest: Førde, Sogndal, Bergen, Haugesund, Egersund, Stavanger, Nordfjordeid og Odda
Skatt Midt-Norge: Trondheim, Ålesund, Kristiansund, Namsos, Steinkjer, Molde og Hitra
Skatt nord: Kirkenes, Hammerfest, Alta, Tromsø, Harstad, Bodø, Mo i Rana, Brønnøysund, Svolvær, Vadsø, Sortland og Narvik

Hvilken dokumentasjon behøves?

Kopi av gyldig pass eller nasjonalt ID-kort skal vedlegges. Om ID-kortet ikke viser kjønn, må det og fremlegges annen dokumentasjon for kjønn, f. eks fødselsattest. Kopien skal være bekreftet rett kopi av norsk offentlig myndighet (herunder skattekontor, politi, NAV, Brønnøysundregistrene, norsk utenriksstasjon, notarius publicus, tingretten), autorisert regnskapsfører, advokat, registrert eller statsautorisert revisor. Norske banker og forsikringsselskaper kan også bekrefte rett kopi.

Minimumskrav til dokumentasjon:

• Navn
• Fødselsdato
• Bilde
• Kjønn
• Statsborgerskap
• Skatteetaten oppfordrer til å ta med arbeidskontrakt, skriftlig arbeidstilbud eller dokumentasjon på norskregistrert næringsvirksomhet

Unntak for nordiske borgere:

• Kopi av gyldig førerkort og gyldig personbevis/personutskrift/utdrag fra hjemlandets folkeregister. Utskriften må ikke være eldre enn tre måneder, og må være signert og stemplet.

Les mer om D-nummer på Skatteetatens hjemmesider.

Råd før selvangivelsen

”Invester tid i nå januar – så blir det enklere i april.”
I januar kommer lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiver samt årsoppgaver fra banker, barnehage, trygdeetaten o.l. Opplysningene i disse oppgavene er også sendt til Skatteetaten og utgjør grunnlaget for hvor mye skatt du skal betale.

I selvangivelsen, som kommer i mars, vil du finne igjen opplysningene fra oppgavene du mottar nå i januar. Det er derfor smart å gjøre en del av kontrollarbeidet nå, slik at man kan oppdage og få rettet opp i eventuelle feil. Gå derfor gjennom alle oppgavene og sjekk at de stemmer nå, ta vare på disse slik at du kan kontrollere dem opp mot opplysningene i selvangivelsen når denne kommer.

Huskeliste:

• Kontroller at du har fått alle oppgavene du skal ha. Inkludert alle små og store jobber/arbeidsgivere du har hatt i 2011.
• Kontroller at oppgavene er korrekte og fullstendige.
• Finner du feil, eller har du ikke fått alle oppgavene? Varsle oppgavegiver.

Alle oppgavene skal vanligvis komme i posten før 1. februar, mangler du noen bør du etterlyse oppgavene så snart som mulig. For om du finner feil i oppgaven har du krav på en ny og korrekt oppgave, denne skal da oppgavegiveren også sende til Skatteetaten.

For at opplysningene skal komme med på selvangivelsen du får tilsendt i slutten av mars må nemlig Skatteetaten motta alle oppgaver, med eventuelle endringer, innen 1. mars.

Les mer på skatteetaten.no og kontakt oss i BDO hvis du trenger bistand.

Utleie av tomannsbolig, nye regler for 2012

De særlige reglene om skattefri utleie av tomannsbolig er opphevet. Frem til 1. januar i år har det vært meget gunstig å eie denne type bolig, i og med at man hadde mulighet til å leie ut den ene delen selv om denne har større leieverdi enn den delen eieren selv bruker. I tillegg har eieren kunnet leie ut inntil halvparten av leieverdien av sin egen bruksdel, så fremt utleieinntekten her ikke oversteg 20 000 kr i året. Dette betyr i praksis at man har kunnet leie ut ¾ av tomannsboliger skattefritt.

Nå er reglene endret og skattefri utleie for tomannsboliger følger nå de samme reglene som for andre boliger.
Dette betyr at fra og med 2012 er utleieinntekter fra utleie av tomannsbolig skattefrie når du
•    benytter minst halvparten av tomannsboligen til egen bolig beregnet etter utleieverdi

•    leier ut hele eller en større del av tomannsboligen for inntil 20 000 kroner i løpet av året.

Definisjon av tomannsbolig

I denne sammenhengen er tomannsbolig en boligeiendom med to familieleiligheter. Her kreves det vanligvis at enheten minst skal være egnet til å huse en familie med to voksne og to barn. Normalt vil en leilighet der p-rom arealet er under 40 kvm ikke ansees som en familieleilighet.

Merk at endringen ikke får betydning for tomannsboliger som er seksjonert etter eierseksjonsloven. Seksjonering gjør nemlig at huset ikke lenger sees på som en tomannsbolig i skattelovens forstand.

Satsene i statens særavtaler er trekkfrie også i 2012

Det er bestemt at satsene i statens særavtaler som gjelder fra 1. januar 2012 er trekkfrie, dette selv om det i Statsbudsjettet for 2011 ble vedtatt at de trekkfrie satsene skulle løsrives fra Statens satser.

Det er vedtatt enkelte endringer i satsene i særavtaler for 2012. Disse omfatter kost og losji, reiseutgifter ved besøk i hjemmet, trekkfri bil- og kostgodtgjørelse, fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil og rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold.

Her er de viktigste endringene

Satser for verdien av fri kost og losji

Skattedirektoratets satser for kost i 2012 har blitt delvis endret fra 2011. Endringene har tatt hensyn til konsumprisindeksen for matvarer og for husleie, lys og brensel frem til september 2011. Med hjemmel i skattebetalingsloven (§ 5-8, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-10) har Skattedirektoratet fastsatt følgende satser for verdien av fri kost og losji ved beregning av forskuddstrekk og ligningen for 2012:

	Satser per døgn
Fritt opphold - kost og losji	kr 110
Fri kost - alle måltider	kr 79
Fri kost - to måltider	kr 62
Fri kost - ett måltid	kr 41
Fritt losji - ett eller delt rom	kr 31

Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse

	Satser per døgn
Arbeidstakere som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten kokemulighet*	kr 293
Arbeidstakere som bor på hybel/brakke med kokemulighet eller har overnattet privat*	kr 190

 *og som ville hatt krav på fradrag for merutgifter til kost

Fordel ved privat bruk av firmabil

Fordel ved privat bruk av firmabil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris (ved ny) inntil kr 270 600 og 20 prosent av overskytende listepris.

Grunnlaget ved beregningen etter forrige avsnitt er i utgangspunktet 100 prosent av bilens listepris som ny, men for:

• biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, eller
• skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i bare 75 prosent av bilens listepris som ny.
• For el-biler blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i bare 50 prosent av bilens listepris som ny

Ved kombinasjon av bil eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret og skattyter som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret, blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i 56,25 prosent av bilens listepris som ny.

Fordel ved privat bruk av firmabil som faller utenfor standardreglene

Ved privat bruk av firmabil som faller utenfor standardreglene, beregnes fordelen for arbeidsreiser til og med 4 000 km og annen privat kjøring etter en sats på kr 3,25 per km.

For arbeidsreiser som overstiger 4 000 km, beregnes fordelen etter en sats på kr 1,50 per km.

Fordel ved privat bruk av firmabil hvor fordelen ikke står i forhold til listeprisen

Fordelen blir på forskuddsstadiet fastsatt til kr 48 000 for inntektsåret 2012, dersom firmabilordningen har vart hele året. Dette gjelder både hvor standardfordelen basert på listepris blir for høy eller for lav.

Fordel for pendlere hvor arbeidsgiver dekker hjemreisen
Fordelen for arbeidsreiser inntil 50 000 km beregnes etter en sats på 1,50 kr per km. For arbeidsreiser som overstiger 50 000 km beregnes fordelen etter en sats på 0,70 kr per km.

Les mer på Skatteetatens hjemmesider

Regelendringer fra Finansdepartementet

Med det nye året ser vi samtidig endringer i reglene for både skatt, avgift, Statens pensjonsfond og for finansmarkedene. Vi har her oppsummert noen av de viktigste endringene fra Finansdepartementet sitt ansvarsområde for 2012.

Skatt

Minstefradrag i lønnsinntekt

Satsene for minstefradrag i lønnsinntekt er økt fra 36 pst. til 38 pst. Den øvre beløpsgrense for minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst fra 75 150 kroner til 78 150 kroner.

Reisefradraget

Grensen for når skattyter skal benytte satsen på 0,70 kroner per km, heves fra 35 000 km til 50 000 km.

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Særfradrag for store sykdomsutgifter fases ut over tre år fra og med inntektsåret 2012. Utgifter til tannhelse, bolig og transport tas helt ut av ordningen fra 2012 og ordningen for skattytere som har fått særfradrag for inntektsårene 2010 og 2011 begrenses. Størrelsen på fradraget vil samtidig gradvis trappes ned fra inntektsåret 2013.

Fritaksmetoden – endringer i treprosentregelen

Treprosentregelen innebærer at tre pst. av aksjeinntekt som ellers er skattefrie etter fritaksmetoden likevel er skattepliktig. Det er vedtatt at treprosentregelen i fritaksmetoden fra og med inntektsåret 2012:

• Generelt bare skal omfatte utbytte/utdeling og ikke gevinst
• I konsernforhold heller ikke skal få anvendelse på utbytte
• Skal omfatte utdeling fra deltagerlignet selskap
• Skal omfatte utbytte/utdeling til selskap hjemmehørende i utlandet hvor aksjene/andelene er knyttet til selskapets virksomhet i Norge

Lønnsfradrag for enkeltpersonforetak med ansatte

Lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte fjernes med virkning fra inntektsåret 2012.  

Utleie av tomannsboliger

Tomannsboliger vil fra inntektsåret 2012 likebehandles med andre boliger ved at bare inntil halvparten av hele tomannsboligen vil kunne leies ut skattefritt.

Eiendomsskatt

Kommunene har fra og med skatteåret 2012 anledning til å skrive ut eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen med unntak av næringseiendom (herunder såkalte verk og bruk.

Avgifter

Merverdiavgiftssatsen på matvarer øker fra 14 til 15 prosent.

Dokumentavgiftsfritak ved testamentsarv under privat skifte av dødsbo oppheves i de tilfeller hvor en eiendom skal videreselges mens boet er under behandling.

Omsetningsoppgaven for merverdiavgift skal leveres elektronisk.
Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) utvides til å omfatte HFK- og PFK-gasser som i dag ikke er eksplisitt omfattet av avgiftsvedtaket.

Finansmarkedene

Endringer i årsregnskapsforskrifter for banker, finansieringsforetak, forsikringsselskaper, verdipapirforetak og verdipapirfond

Endringene innebærer bl.a. at finansstiftelser som kun eier ett datterselskap skal unntas fra konsernregnskapsplikten, og at de nye bestemmelsene i regnskapsloven som kom på bakgrunn av utredning om foretaksstyring og tiltak mot manipulasjon av finansiell informasjon også skal gjelde for foretak under tilsyn. Regelendringene får virkning fra og med årsregnskapet påbegynt 1. januar 2011 eller senere.

Les mer om de enkelte punktene og se alle endringene på Finansdepartementets hjemmeside.

Husk å sjekk skattekortet for 2012

Fra 15 – 31. desember sendes skattekortene ut til din folkeregistrerte adresse.
Husk at du må selv kontrollere at alle opplysningene i skattekortet er riktig før du leverer kortet til arbeidsgiver.

Tabellkortet skal kun leveres til hovedarbeidsgiver.

Må du gjøre endringer på skattekortet kan du gjøre det ved å logge inn her.

Les mer om skatt og skattekortet på skatteetaten.no

BDO Advokater ved Hans Olav Hemnes kommenterer fire aktuelle skattedommer

Partner og advokat i BDO Hans Olav Hemnes kommenterer fire saker som nylig har vært til vurdering i rettssystemet. Alle sakene omhandler spørsmål vedrørende skatt og bedrifters skatteplikt i Norge. Du kan lese de fullstendige kommentarene på bdo.no eller ved hver enkelt sak under.

Rasmussen-dommen

Spørsmålet i saken var om en kan ta hensyn til kapitalforhøyelser som er skjedd i løpet av året når en skal ta stilling til hvilket utbytte som lovlig kan utdeles fra selskapet. Skattemyndighetene fikk gjennomslag for sitt syn i Høyesterett.

Dell-dommen

Spørsmålet var om den irske hovedmannen i et kommisjonsforhold ble skattepliktig i Norge for sin andel av fortjenesten på de norske salgene. Skattemyndighetene fikk ikke medhold i dette i Høyesterett.

National Grid, EU-domsstolen

Et nederlandsk selskap, National Grid Indus BV flyttet fra Nederland til Storbritannia og ble beskattet ved utflytting. EU-domsstolen fant at umiddelbar beskatning av selskapet ved flytting innen EU var i strid med de fire friheter, - retten til fri etablering.

Hafslund Venture-dommen

Hafslund og Elkem hevdet at konvertible obligasjoner var omfattet av fritaksmetoden, noe Høyesterett ikke gav de medhold i. Gevinstene på til sammen på 4,8 milliarder kroner var dermed skattepliktige.

For spørsmål kontakt med partner og advokat Hans Olav Hemnes

Endring på retningslinjer fra Skattedirektoratet

Skattedirektoratet kom i sommer med en uttalelse som begrenset mulighetene for fradrag for inngående mva på oppføringskostnader til bygg og anlegg. Deler av uttalelsen er nå trukket tilbake.

Direktoratet ga i sommer nye retningslinjer knyttet til reglene om oppstart av justeringsperioden og fristen for tilbakegående avgiftsoppgjør på byggetiltak (pkt. 2.1). I tillegg oppstilte direktoratet et krav om at det leieforholdet som skal gi grunnlag for tilbakegående avgiftsoppgjør må være ”virksomt” (pkt 3.1). Uttalelsen ble gitt 4. juli 2011 benevnt som melding SKD 2011/8.

Nå bes skattekontorene inntil videre å ikke håndheve de retningslinjer som framgår av meldingens punkt 2.1 og 3.1. En ny orientering vil komme fra direktoratet så snart det foreligger en avklaring, se brev av 6. desember 2011.

I meldingens punkt 2.1. ble det uttalt at i den grad et bygg fremstår som én kapitalvare, må første brukstillatelse – selv om den er begrenset til en del av bygget – anses som en igangsetting av brukstiden (justeringsperioden) for hele bygget. Dette har en vesentlig innvirkning på byggherrens mulighet til å oppnå tilbakegående avgiftsoppgjør for de deler av bygget som blir ferdigstilt på et langt senere tidspunkt.  
I og med at denne uttalelsen nå er trukket tilbake, vil vi anta at det nå kan legges til grunn at det kan løpe flere justeringsperioder for ett bygg og at det vil være brukstillatelsen for det enkelte areal som er avgjørende for retten til tilbakegående avgiftsoppgjør. Fordi det fortsatt hersker en viss usikkerhet knyttet til dette anbefaler vi at det informeres eksplisitt om disse forholdene i søknaden om tilbakegående avgiftsoppgjør.

I meldingens pkt. 3.1 ble det satt som krav for tilbakegående avgiftsoppgjør at det måtte foreligge ”en virksom (effektuert) leiekontrakt” innen seks måneder etter kapitalvarens ferdigstillelse for å ha rett til tilbakegående avgiftsoppgjør. Med ”virksom leiekontrakt” mente direktoratet at det løper en juridisk rett for leietaker til å bruke lokalen og en plikt til å betale leie. Ved at denne uttalelsen nå er trukket tilbake vil de gamle reglene fortsatt gjelde. Dette betyr at det er tilstrekkelig at det foreligger signert leiekontrakt innen 6 måneders etter ferdigstillelse for at det skal foreligge rett til tilbakegående avgiftsoppgjør.

Les mer på skatteetaten.no

Endring av skattekontorets forberedelse av klage- og endringssaker

Fra og med første januar endres Skattekontorets forberedelse av saker som skal behandles i skatteklagenemnda.

Per dags dato skriver skattekontoret utkast til vedtak for skatteklagenemnda, men fra og med 2012 vil skattekontoret fremme innstilling til vedtak. Større saker som allerede er under arbeid, fremmes likevel som forslag til vedtak.

Endringen betyr at vedtaket skattyter mottar, klart vil vise om nemnda har sluttet seg til skattekontorets innstilling eller ikke. Endringen skal tydeliggjøre skatteklagenemndas selvstendighet og uavhengighet til skattekontoret.

Saksforberedelsen for nemndene ved Oljeskattekontoret, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Sentralskattekontoret for storbedrifter omfattes ikke av endringen. Det samme gjelder saker som skal behandles av Riksskattenemnda.