REVIDERT BUDSJETT 15.05.2012

Regjeringen foreslår to endringer for å styrke rettssikkerheten for skattyter. Videre foreslår Regjeringen endringer som fører til et sterkere vern av det norske skattefundamentet. Revidert nasjonalbudsjett inneholder dessuten flere mindre endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2012. Nedenfor følger en kort oversikt over de viktigste endringene innenfor skatt og mva.

Nytt om skatt

Endringer i regel om tilleggskatt og klagerett på ligningen

Regjeringen foreslår en regel om tilleggsskatt med redusert sats på 10 prosent og å oppheve regelen om at skattytere som ikke oppfyller plikten til å gi opplysninger til ligningsmyndighetene, kan miste retten til å klage på ligningen. Forslaget er en oppfølging av tiltakene for å styrke rettssikkerheten for skattyterne, som Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2012.
Etter lovendringen i 2010 er det ikke lenger mulig å gi tilleggsskatt med redusert sats. Den ordinære satsen på 30 prosent skal benyttes i disse tilfellene, om ikke saken faller innenfor reglene om unntak frå tilleggsskatt.
Fordi praksis viser at tilleggsskatt med 30 prosent er en for streng reaksjon når arbeidsgiver eller andre tredjepersoner gir kontrollopplysninger om forholdet, foreslås det derfor på nytt å innføre en regel om redusert tilleggsskatt på 10 prosent.
Dessuten er det foreslått å oppheve regelen om at en skattyter som ikke oppfyller plikten til å gi opplysninger til likningsstyremaktene kan miste retten til å klage på ligningen. Selv om skattyter sin opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene er grunnleggende og viktig, er inngrep i skattyter sin rett til å få behandlet en klage over ligningen etter Regjeringen sin oppfatning ikke et egnet virkemiddel ved brudd på denne plikten. Klagerett på ligningen er en sentral garanti for skattyters rettssikkerhet, og Regjeringen ser det som lite heldig at bortfall av en prosessuell rett blir brukt som sanksjon.

Nye regler for saksbehandling – eiendomsskatt

Regjeringen foreslår nye saksbehandlingsregler i saker om eiendomsskatt. Forvaltningsloven skal i utgangspunktet gjelde for behandling av eiendomsskattesaker. Dette gjeld bl.a reglene om habilitet, rettledning, utredning, rett til å bruke advokat mv., varsel og innsyn.
Unntak blir bl.a foreslått for begrunnelse av noen typer vedtak, omgjøring mv. Regjeringen foreslår at taushetsplikten og retten til å få dekket sakskostnader skal følge reglene i ligningsloven istedenfor reglene i forvaltningslova. Regjeringen foreslår også flere særskilte klageregler for eiendomsskattesaker, bl.a. at klager skal bli avgjort av en kommunal klagenemnd.
Regjeringen foreslår å innføre en plikt for eier av fast eiendom til å gi opplysninger og medvirke ved taksering i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt. Regjeringen foreslår til slutt en lovteknisk opprydding i lovføresegner om fastsetting av skattetakstene, uten at det skal skje en realitetsendring av gjeldende rett.

Endring i regler – gevinstskatt

Regjeringen foreslår flere endringer i reglene om rett til å velge utsatt betaling av gevinstskatt ved uttak av fysiske driftsmiddel, finansielle eiendeler og gjeld fra norsk skattleggingsområde. Skattyterne må uten unntak stille sikkerhet for skattebeløpet og det skal svares renter av skattebeløpet for tiden frem til betaling. Tidsfristen for bortfall av skatten dersom det ikke skjer en faktisk realisasjon (femårsfristen), skal etter forslaget avvikles. Det samme gjelder muligheten til reduksjon av skatten på grunn av verdifall etter uttaket. Skattytere som hører hjemme utenfor EØS skal ikke lenger ha rett til utsatt skattebetaling i noe tilfelle. Regjeringen foreslår også enkelte tilpassninger i reglene knyttet til fradrag for tap, kredit (fradrag) for gevinstskatt til utlandet, fritaksmetoden for skattlegging av aksjeinntekter o.a. og behandlingen av objekt som på nytt blir tatt inn i norsk skatteområde.
For å unngå uønskede tilpassninger foreslår Regjeringen at de nye reglene skal få virkning for uttak som blir gjennomført fra og med datoen for fremlegget av proposisjonen, det vil si fra og med 15. mai 2012.
Forslagene til endringer har dels sammenheng med utviklingen i EU- og EØS-retten, bl.a EU-domstolens avgjørelse av 29. november 2011 i sak C-371/10 National Grid Indus. Etter Regjeringens syn viser avgjørelsen at det ikke er i strid med EØS-retten å innføre strammere regler i Norge for skattlegging ved uttak av fysiske driftsmiddel, finansielle eiendeler og gjeld. Endringene fører til et sterkere vern av det norske skattefundamentet.

Endring i regler – fritaksmetoden anvendt på utdelinger fra DLS; fradrag for skatt beregnet ved nettoligningen

Treprosentregelen innebærer at 3 % av visse inntekter som er fritatt for skatt etter fritaksmetoden, likevel tas til inntekt. Inntektsføringen innebærer en sjablongmessig reversering av fradrag for kostnader knyttet til ervervet av de fritatte inntektene. Fra 1. januar 2012 gjelder inntektsføring etter treprosentregelen ved utdeling fra deltakerlignede selskaper (DLS), dvs. selskap der overskuddet skattlegges på deltakernes hånd etter en nettoligningsmetode, og ikke hos selskapet selv. Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for inntektsføringen av utdelinger fra slike selskap, skal det gjøres et fradrag som tilsvarer skatten på overskuddsandelen som selskapsdeltakeren er ilignet ved nettoligningen. En slik fortolking fremmer skattemessig likebehandling mellom utdeling fra DLS og utbytte fra aksjeselskap.
Finansdepartementet foreslår her at denne fortolkningen blir presisert i lovteksten.

Endring trygdeavgift

Regjeringen foreslår at trygdeavgift for godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap innen jord- og skogbruk, fra 2012 økes fra 7,8 prosent til 11 prosent, som er den ordinære trygdeavgiften på næringsinntekt. Denne økningen ble lagt inn i de økonomiske beregningene som ble gjort da trygdeavgiften innen jord- og skogbruk ble foreslått økt til 11 prosent i budsjettet for 2012. Kompensasjon ble gitt ved økt jordbruksfradrag og omdisponering av midler fra jordbruksavtalen.

Arbeidsgivernes rapportering av lønn – ny ordning

Regjeringen foreslår en ny felles ordning for rapportering fra arbeidsgivere om ansettelses- og inntektsforhold til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk Sentralbyrå. Formålet med forslaget om elektronisk dialog med arbeidsgivere (EDAG) er i første rekke å forenkle innrapporteringen ved at arbeidsgiver ikke skal måtte levere de samme opplysningene flere gonger.
I dag rapporterer arbeidsgivere til dels de samme opplysningene om ansettelser, lønn og skattetrekk til både Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. Denne rapporteringen skjer til flere ulike tidspunkt og på ulike måter. Regjeringen foreslår med EDAG en ny, felles ordning der arbeidsgiver minst en gong i måneden gir lønnsopplysninger osv. om hver enkelt ansatt. Ordningen innebærer at flere av de oppgaver og skjema som i dag blir levert, f.eks lønns- og trekkoppgaven, faller bort. Ordningen forutsetter at opplysningene i all hovedsak blir levert elektronisk, og at de blir produsert av fagsystem på lønns- og personalområdet som arbeidsgiverne benytter. Arbeidsgivere som ikke har slike system, vil kunne bruke en internettbasert tjeneste, men det vil også være en avgrenset mulighet til å levere på papir i en overgangsperiode.
Analyser anslår en årlig innsparing for arbeidsgiverne på ca 500 millioner kroner når ordningen er på plass. Den endelige utformingen vil kunne påvirke den reelle innsparingen, men ordningen vil uansett gi store gevinster for arbeidsgiverne. Vi får også økt effektivitet, bedre oppgaveløsing og bedre tjenester fra det offentlige.
Regjeringen foreslår at ordningen blir regulert ved en særskilt lov som vil gjøre regelverket lett tilgjengelig for arbeidsgiverne og inntektsmottakerne.

Elektroniske skattekort

Regjeringen foreslår å innføre elektronisk skattekort. Forslaget vil forenkle distribusjonen av skattekort for arbeidsgiverne, skattyterne og Skatteetaten.
I dag får skattyterne tilsendt skattekort fra Skatteetaten, og må levere disse til arbeidsgiver. I den nye ordningen blir arbeidsgiver pliktig til å innhente skattekort elektronisk for sine arbeidstaker direkte frå Skatteetaten. Arbeidsgiver skal oppdatere skattekortopplysningene før hver lønnskjøring.
Istedenfor å få tilsendt skattekort skal skattyter få en skattetrekksmelding før begynnelsen av inntektsåret, og dersom det blir gjort endringer i løpet av året. Skattetrekksmeldingen skal inneholde opplysninger om blant annet beregnet forskuddstrekk, beregningsgrunnlaget og hvilke arbeidsgivere som har innhentet vedkommende skattyters skattekort. Disse opplysningene vil skattyter også få innsyn i gjennom en elektronisk tjeneste.
Selve forskuddsskattesystemet blir ikke endret. Ordningen innebærer bare endringer i måten skattekortene blir distribuert og behandlet ved gjennomføring av forskuddstrekk. Regjeringen foreslår at 2013 skal være et overgangsår der arbeidsgivere frivillig kan benytte den nye ordningen, og at ordningen blir obligatorisk fra og med inntektsåret 2014.

Andre endringer

Det blir gjort noen presiseringer og opprettinger i lovteksten.

NYTT OM MVA

Finansdepartementet skal vurdere om det er behov for endringer i lov om merverdiavgiftskompensasjon for kommuner mv. Det vil bli vurdert å ta inn regler om privates rett til kompensasjon ved oppføring av omsorgsboliger, presisering av begrepet lovpålagte tjenester og der grenser det innbærer for privates rett til kompensasjon. I tillegg vil det bli vurdert endringer i kommunenes foreldelsesfrist for innlevering av kompensasjons oppgaver og av de krav som stilles til dokumentasjon for kompensasjonskravet.

Utbetalingene fra Utdanningsdirektoratet til statlige sentre og universiteter for utvikling av nasjonale prøver anses som vederlag for en avgiftspliktig tjeneste etter en vurdering av Skattedirektoratet. Det er derfor foreslått å øke bevilgningen med 7 mill. kroner til dekning av merverdiavgift ved kjøp av tjenestene.

Bevilgningene til merverdiavgiftskompensasjon til private og ideelle foreninger er foreslått økt med MNOK 50.

Det arbeides med mulig løsninger på den likviditetsbelastning de næringsdrivende har ved midlertidig innførsel av anleggsmaskiner til Norge.

Forslaget om snudd merverdiavgiftsberegning i bygge- og anleggsbransjen er vurdert på nytt og nok en gang forkastet.

Betal restskatten innen 31. mai

Vil du unngå restskatt og rentetillegg på restskatt? Da må du huske å betale tilleggsforskudd før 31. mai.
Fristen for innbetaling av tilleggsforskudd påvirkes ikke av utsatt selvangivelsesfrist etter søknad. Betaling etter fristen blir ikke tatt hensyn til ved endelig skatteavregning.

Dersom det er innbetalt for mye tilleggsforskudd, vil det godtgjøres renter ved tilbakebetaling av tilleggsforskuddet. Det ytes rente med 1,26 prosent per år beregnet fra 31. mai og fram til skatteoppgjøret blir sendt skattyter.
Kontonummer og KID-nummer som skal brukes ved innbetaling av tilleggsforskudd finner du i selvangivelsen din.

Søke om utsatt frist for levering av selvangivelse?

Frist for å søke om utsatt levering er 30. april. Du kan søke om maks 1 måneds utsettelse.

Ved senere levering av selvangivelsen, må du legge ved en forklaring av årsaken til at du ønsker utsatt frist.

Du kan levere søknaden om utsatt frist for lønnstakere og pensjonister gjennom Altinn.  

Påminnelse - lever selvangivelsen innen 30. april!

Leveringsfristen for levering av selvangivelse for lønnstakere og pensjonister er 30. april. Om du ikke allerede har gjort det er det derfor nå viktig å gå nøye gjennom alle forhåndsutfylte opplysningene for å sjekke at disse er korrekte. Hvis du ikke behøver å gjøre noen endringer, trenger du heller ikke å levere ny oppgave.

For å få oversikt over hvilke fradrag du kan ha krav på i forbindelse med levering av selvangivelsen– se tidligere artikkel på bdologgen.no
Du kan finne alt av informasjon og lese mer på Skatteetatens hjemmesider.

Aksjer og egenkapitalbevis

I midten av mars mottok alle aksjonærer oppgaven «Aksjer og egenkapitalbevis». Oppgaven gir oversikt over aksjer i norske selskap, utenlandske selskap som er registret på Oslo Børs samt egenkapitalbevis i norske sparebanker. 

Oppgaven skal hjelpe deg som aksjonær med å komme frem til riktige skattepliktige beløp – samt å finne frem til de fradragene du har krav på i forbindelse med aksjeinntekter. Også her gjelder regelen om at oppgaven skal kontrolleres, og kun sendes inn om den må endres. Hvis du skulle eier aksjer eller andeler som ikke er oppført i oppgaven «Aksjer og egenkapitalbevis», må du i tillegg også levere oppgaven «Aksjer og fondsandsdeler mv.»

Fradrag i selvangivelsen

Lurer du på hvilke fradrag du kan ha krav på i forbindelse med selvangivelsen? Fortvil ikke – nå har skatteetaten laget en samleside som lister ut vanlige fradrag man kan ha krav på.  Husk å sjekk at de forhåndsutfylte opplysningene i selvangivelsen er korrekte, og kontroller om du har andre fradrag eller inntekter som du må føre opp.

Skatteetaten har også laget en rettledning som beskriver hvor de ulike fradragene skal føres, rettledningen har også tidligere blitt sendt ut i papirformat til hver husstand.

Nye skatteregler for pensjonister

 

Fra i fjor kom nye skatteregler for pensjonister. Reglene er lagt til grunn for skattekortet for 2011, slik at skattetrekket gjennom året har vært i samsvar med dette. Selvangivelsene som nå kommer, er også i tråd med de nye reglene.

Opplysningene er forhåndsutfylte i selvangivelsen og det er skattyters oppgave å kontrollere riktigheten av disse. I foreløpig skatteberegning som følger med selvangivelsen, skal det være gitt skattebegrensing eller skattefradrag for pensjonsinntekt til alle som har krav på dette.

- For å få maksimalt uttelling for fradraget vil det for ektefeller og samboere i noen tilfeller lønne seg å føre en del kapitalinntekter hos den som har lavest pensjon. Dette har vi beskrevet med konkrete regneeksempler i en egen brosjyre, opplyser skattedirektør Svein Kristensen

Viktige endringer:

• særfradrag for alder er opphevet
• det er innført skattefradrag for alderspensjonister og mottakere av avtalefestet pensjon (AFP)
• reglene om skattebegrensning gjelder ikke lenger alderspensjonister og mottakere av AFP
• ektefelletillegg etter folketrygdloven til mottakere av alderspensjon/AFP er skattefritt når virkningstidspunktet for ektefelletillegget er før 1. januar 2011
• kompensasjonstillegg som utbetales til mottaker av ny AFP i privat sektor er skattefritt
• ektefellers/meldepliktige samboeres inntekt skal ved beregning av skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt fastsettes hver for seg og ikke samlet som tidligere (dette gjelder ikke når den ene ektefellen mottar uførepensjon og ektefelletillegg fra folketrygden)
• overgangsregler for pensjonister med lav til middels inntekt som etter de nye skattereglene får høyere skatt enn tidligere

Les mer om endringene i brosjyren «Nye Skatteregler for Pensjonister». Her finner du også informasjon for de som er bosatt utenfor Norge.

Selvangivelsen er klar!

 

Fra og med i dag (tirsdag 20. mars) kan man sjekke selvangivelsen på nett – over 4,4 millioner selvangivelser blir sendt ut i år. I fjor brøt Altinn sammen og også i år opplever mange nå at de ikke kommer inn for å sjekke selvangivelsen, årsaken til problemene er stor trafikk når flere hundre tusen nordmenn vil sjekke selvangivelsen samtidig. Om lag 413 000 har bedt om å få selvangivelsen kun elektronisk, disse vil få melding på sms og e-post om at selvangivelsen er tilgjengelig på skatteetaten.no. Er du en av disse er det viktig å gå inn på skatteetaten.no og se på selvangivelsen innen sju dager, om ikke vil du allikevel få tilsendt selvangivelsen på papir.

Feil i selvangivelsene

I år kan så mange som 270 000 skatteytere oppleve feil i sin selvangivelse. En del opplysninger om aksjefond og obligasjonsfond som Skatteetaten har mottatt til utfylling av selvangivelsen, er ikke kommet med alle. Dette berører rundt 270 000 skattytere skriver Skatteetaten i en pressemelding.

Leveringsfrist og sjekkliste

Det er viktig at alle kontrollerer at beløpene i selvangivelsen stemmer overens med lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiver og årsoppgaver fra banker, NAV, barnehage og så videre og at ingenting mangler.
- Hver enkelt av oss har ansvar for å sjekke at de forhåndsutfylte opplysningene i selvangivelsen er korrekte. Vi må også selv passe på at alle inntekter og fradrag er med, sier skattedirektør Svein Kristensen.

Leveringsfristen er mandag 30. april.

Lønnstakere og pensjonister som ikke har endringer trenger heller ikke levere, men må sjekke om de forhånds utfylte opplysningene er korrekte eller ikke. Næringsdrivende må alltid levere selvangivelse. De som leverer på papir har frist 30. april, mens de som leverer elektronisk har frist til 31. mai.

Lettere å følge opp sykmeldte

Myndighetene og hovedorganisasjonene i arbeidslivet er nå enige om nye tiltak som gjør det enklere å følge de nye reglene om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere.

Fravær fra arbeidslivet på grunn av sykdom innebærer store kostnader for både virksomheter og samfunnet, samtidig som det kan konsekvenser for de som er nødt til å gå gjennom et langvarig sykefravær. Regjeringen og partene i arbeidslivet har derfor jobbet med en rekke virkemidler som skal bidra til tidligere og bedre oppfølging av sykmeldte og gjennom dette redusert sykefravær. Både blant virksomheter og sykmeldere var det i 2011 en del usikkerhet om hvordan de nye sykefraværsreglene som trådde i kraft 1. juli 2011 skulle forstås.

Etter en prosess i regi av Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd og Oppfølgingsgruppen for IA - avtalen ble det tirsdag 5. mars lagt fram et felles dokument for å klargjøre reglene og legge til rette for elektronisk rapportering.

For å sikre bedre oppfølging av sykmeldte skal en rekke tiltak nå settes i gang.

Definering av når det er ”åpenbart unødvendig” å avholde dialogmøtene:

• Tilfeller med alvorlige sykdomstilstander hvor det kan fastslås at vedkommende arbeidstaker ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeidet.
• Tilfeller der det er åpenbart at arbeidstaker innen kort tid uansett vil vende tilbake til full jobb uten tilretteleggingstiltak.
• Tilfeller der det allerede er iverksatt tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen som fungerer, og det er åpenbart at arbeidstaker uansett innen kort tid vil komme tilbake til full jobb.
• Alvorlige sykdomstilstander hvor årsaken til sykmeldingen er av en slik art at møtet ikke kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte. (Det forutsettes i slike tilfeller at møtet hvis mulig avholdes på et senere tidspunkt.)

Presisering av i hvilke tilfeller lege eller annen sykmeldende behandler skal delta:

• Sykmelder skal delta i dialogmøte 1 med mindre arbeidstaker ikke ønsker det eller det ikke anses hensiktsmessig.
• Om det er hensiktsmessig å innkalle sykmelder, må avgjøres av arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap.
• Arbeidstaker kan motsette seg sykmelders deltakelse.
• Sykmelder skal delta i dialogmøtene dersom vedkommende blir invitert.

Presisering av bedriftshelsetjenestens rolle og ansvar i dialogmøtene:

• Partene vil tilrettelegge informasjon som synliggjør hva virksomhetene skal/kan bruke bedriftshelsetjenesten til. Arbeidsgiverorganisasjonene og Arbeidstilsynet har en viktig rolle i arbeidet med å øke bestillerkompetansen i virksomhetene.

Elektronisk rapportering fra arbeidsgiver til NAV:

• NAV arbeider for å gjøre elektronisk innrapportering via HR-systemer tilgjengelig i løpet av sommeren 2012. Partene har ansvar for å få flest mulig av virksomhetene til å bruke elektronisk rapportering. 

Rapportering i papirversjon fra arbeidsgiver til NAV

• Når man sender papirversjon av rapporteringsskjema og oppfølgingsplan, skal det fortsatt sendes inn en forside for hvert skjema og hver plan. Det legges til rette for informasjon og formidling om hvordan dette kan gjøres så enkelt som mulig.

– Myndighetene og hovedorganisasjonene vil fortsette samarbeidet for å forenkle systemene for rapportering og innsending i sykefraværsarbeidet, sier statsråd Hanne Bjurstrøm.

Les mer om tiltakene for bedre oppfølging av sykmeldte på regjeringen.no

Folket tror på Norges økonomi

 

Lav arbeidsledighet, fortsatt økning i boligprisene og flere oljefunn. Dette bidrar til at folks tro på både norsk og egen økonomi stiger igjen. Det viser Forventningsbarometeret for 1. kvartal 2012, presentert av Finansnæringens Fellesorganisasjon tirsdag 6. mars.

Store kontraster

Kontrastene mellom de krisepregede nyhetsmeldingene fra Europa og oppslag her hjemme om nye oljefunn, mangel på arbeidskraft og stigende boligpriser er store.

- Tross advarsler fra mange hold om at også norsk økonomi vil bli rammet av krisen i internasjonal økonomi, tror folk flest at Norge vil klare seg rimelig godt, sier FNO-direktør Arne Hyttnes.

Holder føttene plantet

– Selv om tiltroen til landets økonomi stiger, er det på ingen måte slik at det tar av. Det ligger nok i bakhodet hos folk at det er for tidlig å avblåse krisen også for Norges del. Dette er en sunn nøkternhet, sier Hyttnes.

Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå bekrefter denne påstanden, husholdningenes lånevekst, målt ved den såkalte K2, falt noe i januar sammenlignet med måneden før.

– Jeg vil gå så langt som å si at norske husholdninger er beundringsverdig ansvarlige, noe som er fornuftig i lys av at deler av norsk industri nå begynner å merke svikt i etterspørselen som følge av den internasjonale krisen og sterk kronekurs, sier Hyttnes.

Les mer om Forventningsbarometeret på Finansnæringens Fellesorganisasjons hjemmeside.

Skattesnylteren skal profileres

I fjor ba nesten 140 (nye) personer om skatteamnesti. Disse tok kontakt med skattekontoret for å fortelle at de har formue og inntekter i utlandet som de ikke har oppgitt i selvangivelsen. Ved å melde i fra frivillig, slipper disse å betale en tilleggsskatt på opptil 60 prosent. Nå ønsker Skatteetaten en opprensking og går nye veier for å kjempe mot skattesnytere. De skal kartlegge og analysere risikogruppene, og forskere skal bistå i en pilotstudie som profilerer skatteunndrageren skriver skatteetaten.no

Skatteetaten skal i samarbeid med forskere ved Norges Handelshøyskole (NHH) gjennomføre en pilotstudie av skatteytere som unndrar skatt ved å skjule formuer og inntekter i utlandet. Studien skal lete etter klare felles kjennetegn og vil inngå i etatens videre arbeid med å lage risikogruppeprofil.

- Skatteetaten ønsker å identifisere risikogrupper gjennom analyser og forskning, både for å spisse vårt veiledningsarbeid og for å være treffsikre når vi velger hvem vi skal kikke nærmere i kortene. Vi har innledet et forskningssamarbeid med NHH som vi håper å utvikle videre, sier skattedirektør Svein Kristensen.

Over 20 mrd kr

Til sammen ble det gitt amnesti for ca én milliard kroner i fjor. I mange av sakene har pengene vært skjult i minst ti år, slik at det skattepliktige beløpet samlet sett vil være rundt 10 milliarder kroner.
Siden 2007 har 800 personer meldt fra om utenlandsformuer som ikke er oppgitt til beskatning. Ser man disse under ett utgjør samlet beløp som er unndratt beskatning bortimot 21 milliarder kroner i formue, 820 millioner i inntekt og en beregnet arveavgift på 33 millioner kroner.

Skatteparadis

Internasjonale avtaler om innsyn gir skattemyndighetene mulighet til å følge pengestrømmene, og dermed er oppdagelsesrisikoen langt større enn tidligere. Norske skattemyndigheter har inngått informasjonsutvekslingsavtaler med et stort antall skatteparadiser, og 22 av disse er allerede trådt i kraft.
- Det er gledelig å se at disse avtalene fungerer. Vi har fått ut opplysninger i flere saker vi jobber med, sier Kristensen.

Fakta om frivillig retting (skatteamnesti)

Ordningen med såkalt skatteamnesti innebærer at de som har skjulte verdier og melder fra til skattekontoret på eget initiativ, slipper å betale tilleggsskatt. Tilleggsskatten kan ellers utgjøre inntil 60 prosent.
Skatten de har unndratt å betale på den skjulte formuen og inntekten i tillegg til renter, må de selvsagt betale. Skatt og renter kan beregnes ti år tilbake i tid.

Hovedvilkåret for å komme inn under amnestiet er at rettingen ikke er fremkalt ved kontrolltiltak fra
skattemyndighetenes side eller at skattemyndighetene har fått opplysninger fra andre. De som ønsker å benytte seg av amnestiet kan henvende seg til skattekontoret.

Nye saker i 2011 fordelt på regionene:

• Skatt øst: 96
• Skatt sør: 16
• Skatt vest: 11
• Skatt Midt-Norge: 8
• Skatt nord: 8