Lønn på helligdager
Hva slags rettigheter har arbeidstakere til lønn på helligdager og høytidsdager? I ukene fremover kan de fleste se frem til en rekke fridager. Vi har sett på hvilke regler gjelder for dem som jobber på denne typen dager.
I Norge er helligdagsgodtgjørelse stort sett ikke lovregulert, unntatt er retten til lønn på 1. mai og 17. mai. Lønn på andre høytidsdager eller helligdager må være avtalt, enten i arbeidskontrakt eller gjennom en tariffavtale.
Statens hovedtariffavtale
Normalt får man ikke lønn for dager man ikke jobber, men de fleste tariffavtaler har egne bestemmelser for godtgjørelse for arbeid på bevegelige helligdager. Mange velger å følge statens regler for godtgjørelse på helligdager. Statens hovedtariffavtale sier følgende:
Disse helge-/høytidsdagene regnes som fridager, uten trekk i lønn:
- 1. og 17. mai
- nyttårsdag
- skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag
- Kristi Himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag
- 1. og 2. juledag
Hva er en helligdag?
Det er arbeidsmiljøloven som regulerer hvilke dager som regnes som helligdager. Det skal være arbeidsfri fra kl. 18 dagen før en søndag eller helgedag, og til kl. 22 dagen før neste virkedag. Arbeid innenfor disse tidsrommene regnes som søndag og helgedagsarbeid.
Arbeid på en helligdag
Lovverket regulerer ikke hvilken betaling arbeidstaker har krav på ved arbeid på en helligdag. Hvis en ansatt må jobbe 1. eller 17. mai, skal vedkommende ha et tillegg på linje med søndagsarbeid. Hvis søndagstillegg ikke er fastsatt, har han rett til 50 prosent tillegg til den gjennomsnittlige timelønnen.
For statsansatte godtgjøres pålagt arbeid på helligdager med 100 prosent i tillegg til vanlig lønn. Helligdagsarbeidet kan også tas ut i avspasering. Da skal avspaseringstiden utgjøre det dobbelte av antall timer arbeid på helgedag. I staten får man også 100 prosent godtgjørelse av vanlig lønn for arbeid etter kl.12 onsdag før skjærtorsdag, og pinse-, jule- og nyttårsaften.