Statsbudsjettet 2012

Statsbudsjettet for 2012 ble lagt frem torsdag 6. oktober 2011 kl 10:00. Vi vil her redegjøre for de viktigste endringsforslagene innen skatt og avgift.
For flere detaljer henviser vi til Prop. 1 LS (2011-2012) i sin helhet. Denne kan lastes ned på statsbudsjettet.no.

Skatt

Tap på fordring mellom nærstående selskaper - avskjæring av fradragsrett

Det foreslås å avskjære fradragsretten for tap på fordring mellom visse nærstående selskaper.

Forslaget omfatter både aksjeselskaper mv. og deltakerlignede kreditorselskaper som har en eierandel på mer enn 90 % i debitorselskapet, samt besitter en tilsvarende andel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen eller selskapsmøtet i debitorselskapet. Også indirekte eie på mer enn 90 % foreslås omfattet av avskjæringsregelen.

Avskjæringsregelen foreslås avgrenset mot tap på kundefordringer, tap på fordringer som representerer tidligere skattlagt inntekt hos kreditor og tap på fusjons- og fisjonsfordringer.

 

Regelen innføres for å forhindre uheldige tilpasninger som undergraver det grunnleggende prinsippet om symmetrisk behandling av inntekter og utgifter. Etter de alminnelige reglene er tap på fordring fradragsberettiget når fordringen har tilstrekkelig tilknytning til debitors virksomhet. Samtidig er gevinst eller utbytte på aksjer skattefritt etter fritaksmetoden. I konsernforhold kan dette derfor utnyttes ved at selskap foretar innvesteringer gjennom datterselskaper som etableres med lite egenkapital. Hoveddelen av selskapets kapitalinnskudd i datterselskapet gjøres i form av lån. Dersom virksomheten i datterselskapet går dårlig, kan morselskapet få fradrag for store deler av investeringen som tap på fordring. Går virksomheten godt, vil avkastningen komme som gevinst eller utbytte på aksjene som er skattefri etter fritaksmetoden.

Slik asymmetri, hvor tap kommer til fradrag mens eventuell gevinst blir skattefri, taler for å begrense fradragsretten for tap på fordringer mellom nærstående selskaper.

Regelen er foreslått å gjelde allerede fra og med 6. oktober 2011, for å forhindre uheldige tilpasninger.

Endring i treprosentregelen i fritaksmetoden

Det foreslås at treprosentregelen i fritaksmetoden som ble innført i 2008 skal avgrenses mot inntekt fra gevinster. Regelen skal således kun omfatte utbytter.
Med dette vil selskapene slippe å foreta gevinst- og tapsberegning på aksjer som omfattes av fritaksmetoden.

Det foreslås videre at utdelinger fra deltakerlignede selskaper heretter skal omfattes av treprosentregelen. Ved en utilsiktet utforming av lovteksten har slike utdelinger til nå vært helt skattefrie.

Også utbytter og utdelinger til utenlandske selskaper foreslås omfattet av treprosentregelen, forutsatt at selskapet driver skattepliktig virksomhet i Norge og aksjene er knyttet til denne virksomheten.

I konsernforhold foreslås det at både gevinst og utbytte unntas fra treprosentregelen. Dette fordi konsernselskaper har kunnet unngå regelen ved å overføre midler som konsernbidrag i stedet for utbytte. For å redusere risikoen for uoverensstemmelse med EØS-avtalen vil konsernunntaket i treprosentregelen også gjelde utbytte til eller fra selskaper hjemmehørende i EØS.

Endringene er foreslått å tre i kraft fra og med inntektsåret 2012.

Reglene om korreksjonsinntekt oppheves

Det foreslås å fjerne regelen om korreksjonsinntekt fra og med inntektsåret 2012. Opphevelsen er begrunnet i forenklingshensyn.

For korreksjonsinntekt som er beregnet til og med inntektsåret 2011 foreslås en overgangsregel om reversering av denne inntekten i samsvar med gjeldende regler, dvs. at inntekten reverseres etter hvert som underdekningen utlignes. Korreksjonsinntekt som ikke er fradragsført innen 2017, foreslås fradragsført i sin helhet i 2017.

Forslaget er ikke ment å påvirke overgangsreglene til rederiskatteordningen av 2007, tross henvisningene i overgangsreglene til regelen om korreksjonsinntekt. Ved en opphevelse av korreksjonsinntekten vil det derfor måtte skje visse nødvendige justeringer i overgangsreglene til rederiskatteordningen.

Endringer i avskrivningsreglene

Det foreslås at renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystem og lignende skal aktiveres på saldogruppe for bygg og anlegg.

Det foreslås en forhøyet årlig avskrivningssats på 10 % for anlegg med brukstid inntil 20 år.

For bygg med brukstid på inntil 20 år foreslås tilsvarende en forhøyet avskrivningssats på 10 %.

Videre foreslås forhøyet avskrivningssats for husdyrbygg i jord- og skogbruk fra 4 % til 6 %. Inntekter fra tjenesteyting eller utleie av maskiner kan i dag inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget dersom maskinene har vært brukt minst 80 % i egen virksomhet. Denne prosentsatsen er foreslått satt ned til 60 %. Også den delen av investeringen innenfor landbruket som er finansiert med BU-støtte foreslås å kunne avskrives.

 

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår å gi kommunene et nytt ekstra utskrivningsalternativ i eiendomsskatteloven der det gis anledning til å skattlegge all fast eiendom i kommunen unntatt næringseiendom, verk og bruk. Kommunene gis således mulighet til å skattlegge bolig- og fritidseiendom samtidig som det lokale næringslivet kan skjermes. For å være unntatt etter dette alternativet må eiendommene i så fall positivt klassifiseres som næringseiendom.

Det foreslås også justeringer i eiendomsskatten på kraftverk. Maksimumsgrensen i eiendomsskatten for kraftverk økes med 5 % i eiendomsskatteåret 2012. Kapitaliseringsrenten som benyttes i verdsettelsen av kraftverkene settes til 4,5 % i inntektsåret 2011. Vertskommunene sikres med dette en større andel av inntektene i kraftsektoren sammenlignet med dagens system.   

Utfasing av særfradraget for store sykdomskostnader

Det foreslås at regelen om særfradrag for store sykdomskostnader oppheves og at særfradraget fases ut over en periode på tre år fra og med 2012.

I 2012 tas utgifter til tannbehandling, transport og bolig helt ut av ordningen. Samtidig stenges ordningen for nye brukere. Fradragets størrelse foreslås for øvrig gradvis trappet ned ved at det gis fradrag med 67 % av fradragsberettiget beløp i 2013 og 33 % i 2014 frem til full avvikling i 2015.

Avviklingen av fradragsregelen begrunnes med at fradraget i liten grad henger sammen med helsefaglige vurderinger og prioriteringer, og i praksis overprøver disse i mange tilfeller. Ordningen anses heller ikke naturlig hjemmehørende i skattesystemet, og det anses blant annet uheldig at ordningen utelukker personer med så lav inntekt at de ikke betaler skatt.

Det legges opp til at støtte i stedet gis i sin helhet gjennom trygder og stønader.

Formuesskatt

Bunnfradraget i formuesskatten økes fra kr 700 000 til kr 750 000 (7,15 %).
Formuesskattesatsen på 1,1 % forblir uendret.

Justeringene er i tråd med antatt formuesvekst, og vil holde andelen skattytere som betaler formuesskatt om lag uendret på 17 %.

 

I tillegg økes ligningsverdi på fast eiendom i utlandet og fritidseiendom med 10 prosent.

Svalbard

Det foreslås visse innskjerpinger i skatteregimet på Svalbard, for å motvirke skattemotiverte etableringer der.

Inntekt ut over kr 15 millioner som ikke kan knyttes til arbeid eller realkapital på Svalbard, foreslås skattlagt med normal landskattesats på 28 %.

Kildeskatten på utbytter fra Svalbard til utenlandske aksjonærer foreslås redusert fra 25 % til 20 %, for å komme mer i samsvar med internasjonal beskatning.

I tillegg foreslås det å presisere at Svalbard ikke skal anses som lavskatteland etter NOKUS-reglene.

Endrede regler om skattefri utleie av tomannsbolig

Det foreslås at eiere av tomannsboliger heretter bare skal kunne leie ut inntil halvparten av tomannsboligen skattefritt. Dette vil sørge for likebehandling med andre boliger.

Økt fradrag for langpendlere

Det foreslås økt fradrag for reiser mellom hjem og arbeidssted for langpendlerne. Grensen for overgang fra høy kilometersats (kr 1,50) til lav kilometersats (kr 0,70) foreslås økt fra 35 000 km til 50 000 km.

Andre endringer

• Lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte fjernes
• Maksimumsgrensen i eiendomsskatten for kraftverk økes med 5 % i eiendomsskatteåret 2012. Kapitaliseringsrenten som benyttes i verdsettelsen av kraftverkene settes til 4,5 % i inntektsåret 2011.
• Minstefradragssatsen i lønnsinntekt foreslås økt fra 36 % til 38 %.

Diverse skattesatser

Innslagspunktet for 9 % toppskatt økes fra kr 471 200 til kr 490 000.
Innslagspunktet for 12 % toppskatt økes fra kr 765 800 til kr 796 400.

Minstefradrag i lønnsinntekt økes fra kr 75 150 til kr 78 150.
Minstefradrag i pensjonsinntekt økes fra kr 62 950 til kr 65 450.

Personfradrag for klasse 1 økes fra kr 43 600 til kr 45 350.
Personfradrag for klasse 2 økes fra kr 87 200 til kr 90 700.
Samtlige justeringer er i tråd med anslått lønnsvekst på 4 %.

Trygdeavgift

Trygdeavgiften for jordbruk, skogbruk og reindrift, foreslås økt fra 7,8 % til 11 %.
Nedre og øvre grense samt satsen i jordbruksfradraget økes fra henholdsvis 54 200 kroner, 142 000 kroner og 32 % til 63 500 kroner, 166 400 kroner og 38 %.

Arveavgift

Det er heller ikke i år foreslått endringer i fribeløp og satser for beregning av arveavgift. Dette innebærer med andre ord en avgiftsskjerpelse tilsvarende justert prisvekst.
 

Merverdiavgift

Foreslåtte endringer på merverdiavgiftområdet:

• Merverdiavgiftssatsen på næringsmidler økes fra 14 % til 15 %.
• Et tidligere fritak for merverdiavgift på garantireparasjoner utført for næringsdrivende hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet (Norge) gjeninnføres. Fritaket vil gjelde reparasjon av vare eller anlegg som den næringsdrivende har levert til kjøper i merverdiavgiftsområdet. Fritaket vil gjelde for blant annet biler og hvite- og brunevarer.
• Forslaget omfatter ikke gjeninnføring av det tidligere fritaket for levering av reklametjenester utført for næringsdrivende hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet (Norge) som ville hatt stor betydning for utleiere av stands i forbindelse med messer i Norge.
• Innføring av pliktig elektronisk innlevering av omsetningsoppgaver for merverdiavgift. Det vil bli mulig å søke om å få levere oppgaven på papir, men det er varslet at det vil bli fastsatt vilkår for innlevering på papir uten at det er kjent hvilke vilkår som kan blir fastsatt.

Det innføres en særskilt økonomisk sanksjon for de som fortsetter å innlevere omsetningsoppgaver på papir uten å ha fått særskilt adgang til det. Sanksjonen kan utgjøre opp til kr 5000 for hver oppgave.

Lovendringen vil gjelde fra om med innlevering av oppgave for første termin 2012. Innlevering av oppgaven for 6. termin 2011 kan altså leveres på papir uten fare for økonomiske sanksjoner.

Fristen for å søke om unntak er foreslått til 3 måneder. Dvs. for den som skal levere 1. terminoppgave i 2012 med innleveringsfrist 10. april må altså søke innen 10. januar 2012.

Varslede endringer

• Utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom er merverdiavgiftspliktig med en sats på 8 %. Departementet har sendt på høring et forslag til å innføre nærmere bestemte objektive kriterier for avgiftsplikt for utleiere av hytter og annen fritidseiendom. Høringsfristen gikk ut 15. september 2011 og Departementet tar sikte på å komme tilbake med et konkret lovforslag.
• Finansdepartementet vurderer å avvikle det såkalte vegfritaket for merverdiavgift. Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2013.

Ekspress 2-2011

Revidert statsbudsjett ble lagt frem i dag. Vi tar her for oss de viktigste endringene på skatt og avgift

Skatt

Offentliggjøring av skattelistene:

Måten skattelisten offentliggjøres på blir endret. Skattelisten skal være tilgjengelig på skatteetatens hjemmesider på Internett frem til neste årsliste blir lagt ut. De som ønsker å søke i skattelisten må logge seg inn på ID-porten med MinID. Ligningsmyndighetene vil etter forslaget fremdeles kunne gi pressen en elektronisk kopi av skattelisten, men bare såfremt den aktuelle redaksjonen skriver under på en avtale om ikke å offentliggjøre hele eller deler av skattelisten for personlige skattytere på Internett.
Ordningen med at skattemyndighetene legger ut papirversjonen av skattelistene ved skattekontorene avvikles, og erstattes av at det isteden utplasseres en PC på skattekontorene som kan benyttes til skattesøk.

Gevinst- og tapskonto ved utflytting:

Ved opphør av skatteplikt til Norge skal positiv gevinst- og tapskonto samt negativ saldo tas til inntekt helt ut i opphørsåret. Departementet foreslår en endring, slik at skattyter som flytter til andre EØS-land, og som derfor ikke lenger er skattepliktige til Norge, kan utsette inntektsføring av gevinst- og tapskonto samt negativ saldo, på samme vis som skattytere som blir i Norge. Hel eller delvis utflytting i forbindelse med fusjoner og fisjoner der et selskap i en annen EØS-stat er overtakende selskap, skal òg være omfattet av denne regelen. Ved flytting til lavskatteland
i EØS skal det gjelde særskilte vilkår for skattefri flytting.

Innføring av 2-årskrav i fritaksmetoden ved realisasjon av andeler i deltakerlignede selskaper:
For å motvirke skattetilpasninger, foreslår departementet å innføre et toårskrav i fritaksmetoden sine regler om realisasjon av eierandel i deltakerliknet selskap. Etter gjeldende regler er skattefritak for gevinst, og rett til fradrag for tap, avhengig av hvordan aksjeporteføljen i det deltakerlignede selskapet fordeler seg mellom aksjer innenfor og utenfor fritaksmetoden på realisasjonstidspunktet. Ved å justere aksjeporteføljen i det deltakerlignede selskapet rett før salget av eierandelen, vil selger kunne tilpasse seg inn i eller ut av fritaksmetoden, ut ifra en vurdering av om eierandelen kommer til å bli solgt med gevinst eller tap. Når kravet til sammensetningen av porteføljen må oppfylles over en toårsperiode, vil det bli mindre rom for slike skattetilpasninger. Merk at endringen vil gjelde for gevinster og tap som blir realiserte fra og med 13. mai 2011.

Informasjonsutveksling i skattefunn-ordningen:

Departementet gir lovhjemmel til å fastsette forskriftsregler om informasjonsutveksling mellom Norges forskningsråd og Skatteetaten i Skattefunn-ordningen, og sanksjoner ved brudd på vilkår gitt i forbindelse med godkjente prosjekt. Lovendringen er foreslått trådt i kraft fra 01.07.2011.

FIFU-prinsippet og gaver:

Departementet legger fram forslag om lovendring for å presisere at FIFU-prinsippet (først inn, først ut) også skal gjelde ved gavetransaksjoner. FIFU-prinsippet er lovfestet i skatteloven § 10-36 og avgjør hvilke av aksjene som skal anses som realisert først i en aksjebeholdning med ulike ervervstidspunkt. Etter FIFU-prinsippet skal de aksjene som ble ervervet først, anses som realisert først. Endringen er foreslått trådt i kraft straks, med virkning fra i dag, 13.05.2011.

Kreditfradrag – rekkefølgen for fradragene:

I en tolkingsuttalelse fra 1. april dette året har Skattedirektoratet uttalt seg om forståelsen av skatteloven § 16-22 om retten til å fremføre fradrag (kredit) for skatt betalt i utlandet. Tolkingsuttalelsen omhandler spørsmålet om det skal gjøres fradrag for utenlandsk skatt for inneværende år før det kan gjøres fradrag for utenlandsk skatt frå tidligere år. I sin tolkingsuttalelse svarer Skattedirektoratet bekreftende på spørsmålet. Departementet sin vurdering av det nevnte spørsmålet samsvarer med direktoratet sin tolkingsuttalelse. Etter departementet sin vurdering vil det være en fordel at forståelsen går direkte fram av loven selv. Dette kan best gjøres ved å legge til en setning i skattelova § 16-22, slik at det uttrykkelig heter at det skal gjøres fradrag for utenlandsk skatt for inneværende år før det kan gjøres fradrag for utenlandsk skatt fra tidligere år.

Mindre justeringer i pensjonsskattereglene:

Endringer i pensjonsskattereglene ble vedtatt 10. desember 2010 med virkning fra 1. januar 2011. I ettertid er departementet blitt oppmerksom på at det er nødvendig med enkelte endringer på dette området. Det foreslås derfor å flytte reglene om det nye pensjonsskattefradraget fra skatteloven § 16-60, der de står sammen med regler om underskuddsfradrag, til en mer sentral plassering i § 16-1. Videre bør mann endre tredje ledd i paragrafen om nedtrapping av pensjonsskattefradraget, slik at uførepensjon eller behovsprøvde ytelser ikke inngår i samlet pensjonsinntekt ved bergningen av skattefradraget når skattyter går over til alderspensjon i løpet av inntektsåret. Også skatteloven § 17-1 om skatteavgrensing ved lav alminnelig inntekt foreslår departementet å endre, slik at regelen omfatter de som får uførepensjon fra andre enn folketrygden, og slik at de som mottar arbeidsavklaringspenger i tillegg til uførepensjon fra folketrygden, ikke kan få skatteavgrensing. Endelig bør man endre skatteloven § 6-81 om særfradrag for uføre, slik at skattyter ikke kan få slikt fradrag etter fylte 67 år.

Arveavgift og utdelinger fra uskiftebo:

Gjeldende regler i arveavgiftsloven for ektefelle-uskifte skal gjelde tilsvarende på samboer-uskifte.
Utdeling fra uskiftebo til barnebarn regnes i dag som gave fra den lengstlevende besteforelderen og gir rett til bare ett fribeløp, som for 2011 er på 470 000 kroner. (I tillegg kan en person før sin død gi en årlig gave innefor ett fribeløp på et halvt grunnbeløp i folketrygden (1/2 G)). Unntak gjelder ved formelt arveavkall fra mellomgenerasjonen. Departementet foreslår at utdelinger fra uskiftebo til felles livsarvinger skal anses å komme fra begge ektefellene, og dermed gi rett til to fribeløp. Denne retten blir da ikke lenger avhengig av at partene sørger for formelt arveavkall. Videre blir det foreslått at fordelingen av utdelinger fra samboer i uskifte til samboer sine felles livsarvinger, arvinger bare av lengstlevende eller arvinger bare etter førstavdøde, blir tilsvarende som for utdelinger fra en ektefelle i uskifte. Det vil si at utdelinger fra uskiftebo til felles livsarvinger regnes som gave fra lengstlevende og arv fra førstavdøde, utdelinger til arvinger bare etter gjenlevende regnes som gave fra denne, og utdelinger til arvinger bare av førstavdøde regnes som arv etter denne. Utdelinger fra ektefelleuskifte til felles livsarvinger regnes å komme med en halvpart fra hver, som gave fra lengstlevende og som arv etter førstavdøde. For samboeruskifte blir det foreslått at fordelingen mellom arv og gave skal følge den fordelingen som følger av arveloven sine regler om samboeruskifte.

Arveavgift og rådighet over arven etter førsteavdøde ved uskifte mellom samboere:
Arveavgiftsloven § 9 andre ledd fastsetter at rådigheten over arven ikke anses som ervervet så lenge gjenlevende ektefelle sitter med slike midler i uskiftet bo. Dette suspenderer arveavgiftsberegningen for de arvingene som elles er avgiftspliktige. Først ved utdelinger fra uskifteboet eller opphør av dette, inntrer arveavgiftsplikten. Departementet foreslår at denne forutsetningen også skal gjelde for uskifte mellom samboere. Lovforslaget sidestiller således i arveavgiftsloven gjenlevende samboer og ektefelle som har rett til å sitte i uskifte.

Praksisen for tidfesting ved årsskiftehandler med VPS-registrerte aksjer blir endret:
Departementet foreslår en omlegging av praksis slik at gevinst og tap ved realisasjon av aksjer alltid blir tidfestet på handelsdato. Tilsvarende skal handelsdato være avgjørende for når en kjøper skal anses som eier av aksjene etter reglene om skjerming og formuesskatt. En endring av praksis vil ikke ha noe vesentlig å si for den enkelte aksjonær, utover at det blir enklere å ta stilling til hvem som skal skattlegges ved overdragning av aksjer ved et årsskifte, med handelsdato og oppgjørsdato i to forskjellige år. Omleggingen foreslås gitt virkning fra og med inneværende inntektsår. For aksjer med handelsdato i 2010 og oppgjørsdato i 2011, bør 1. januar 2011 bli registrert som ervervsdato.

MVA

Avgiftsnedsettelse for hybridbiler basert på ny teknologi

Elbiler er i dag fritatt for engangsavgift, mens det er gitt lettelser i engangsavgiften for biler som benytter både elektrisitet og konvensjonelt drivstoff (hybridbiler). Avgrensningen av hvilke kjøretøy som faller inn under lettelsene for hybridbiler, ble laget med utgangspunkt i de hybridbilene som var på markedet da reglene ble innført.

Det vil i løpet av høsten komme ladbare hybridbiler på markedet som faller utenfor dagens avgrensning, og som etter gjeldende regelverk vil regnes som vanlige biler med forbrenningsmotor. Mer konkret gjelder dette biler som utelukkede benytter elektromotoren til framdrift, mens forbrenningsmotoren bare lader batteriene. Regjeringen foreslår å utvide ordningen slik at også disse nye hybridbilvariantene vil omfattes av hybridbildefinisjonen. Endringen i § 4 i Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner er forslått å tre i kraft fra og med 1. juli 2011.

CO2-avgift på naturgass og LPG

Offshorefartøyer har dispensasjon fra CO2 avgift på naturgass og LPG. Regjeringen foreslår å ta dette fritaket for offshorefartøyer inn i Stortingets vedtak om CO2 avgift på mineralske produkter.

Enkel momsregistrering for utenlandske tilbyder av elektroniske tjenester
Regjeringen har i dag lagt fram et forslag om en ny og enkel registrerings- og rapporteringsordning for tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet. Fra 1. juli 2011 skal det beregnes merverdiavgift når tilbydere i utlandet leverer elektroniske tjenester til privatpersoner i Norge.

Elektroniske tjenester som selges til norske forbrukere har vært avgiftspliktige ved salg fra norske tilbydere siden 2001, mens det ikke har vært tilsvarende avgiftsplikt ved salg fra utenlandske tilbydere. I forbindelse med Stortingets vedtak av statsbudsjettet 2011 ble denne skjevheten rettet opp, og fra 1. juli 2011 skal det beregnes merverdiavgift når privatpersoner bosatt i Norge kjøper elektroniske tjenester fra utlandet. Som en oppfølgning av Stortingets vedtak foreslår Finansdepartementet nå en ny og enkel registrerings- og rapporteringsordning for disse tilbyderne. Ordningen etablerer færre plikter enn ved registrering i Merverdiavgiftsregisteret og legger til rette for enkel etterlevelse av disse. Forslaget medfører ikke ekstra arbeid for kjøpere av elektroniske tjenester.

Forslaget berører hovedsakelig tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet. Det kan både være den som er ansvarlig for innholdet i tjenesten og den som formidler slike tjenester til norske privatpersoner. Forslaget kan også få betydning for norske innholdsleverandører og formidlere av elektroniske tjenester.

Regjeringen foreslår blant annet følgende endringer:

• Merverdiavgift på privatpersoners avgiftspliktige innførsel av elektroniske tjenester skal beregnes og betales av tilbyderne i utlandet. Tilbydere kan være både den som er ansvarlig for innholdet i tjenestene (selger) eller den som leverer (formidlere). For å unngå vanskelige grensedragninger foreslås det at dersom leveringen skjer ved bruk av formidler, skal formidleren anses som tilbyder. Dette vil i utgangspunktet også gjelde norske formidlere, men her vil både selger og formidler kunne ha plikt til å beregne merverdiavgift.
• Aktuelle tilbydere vil i utgangspunktet være registreringspliktige i Merverdiavgiftsregisteret, men kan velge forenklet registreringsordning.
• Tilbydere i forenklet registreringsordning kan kommunisere elektronisk med ett skattekontor, de vil møte forenklede registreringsprosedyrer, forenklet rapportering og forenklede dokumentasjonskrav.
• Tilbydere i forenklet registreringsordning vil bli underlagt de fleste av merverdiavgiftslovens forvaltningsregler.
• Tilbydere i forenklet registreringsordning kan ikke føre inngående merverdiavgift til fradrag i utgående merverdiavgift på omsetningsoppgaven, men kan søke refusjon.
• Forslaget om den forenklede registreringsordningen har store likheter med de reglene medlemslandene i EU har hatt siden 2003. Flere tilbydere som berøres av forslaget vil derfor allerede være kjent med innholdet.

Ekspress 1-2011

REVISJON - Ingen plikt, valget er ditt!

Bevar tilliten til selskapet ditt

Fra 2011 blir revisjon frivillig for de minste aksjeselskapene i Norge. Et aksjeselskap må ha revisor dersom det er morselskap eller overskrider en av disse grensene:

• Årlige driftsinntekter på 5 millioner kroner.
• Balansesum på 20 millioner kroner.
• 10 ansatte.

Enten du er eier, leder eller begge deler i et selskap som får mulighet til å velge bort revisjon, bør du tenke gjennom hvilke konsekvenser et slikt valg vil få for deg og ditt selskap. Tilliten til selskapet kan bli påvirket. Under finner du eksempler på forhold som kan ha betydning for valget:

• Har du snakket med banken? Hva står i låneavtalene dine? Risikerer du høyere rente eller forutsetter lånebetingelsene revisjon av regnskapet?
• Har du spurt hovedleverandørene og dine viktigste kunder?
      Vil du få begrenset kreditt? Legger viktige kunder vekt på at du har ekstern bekreftelse på at
      selskapet er solid?
• Er du i nærheten av størrelsesgrensene for revisjonsplikt?
• Har du planer om kapitalendringer, fusjon eller fisjon?
• Mottar du offentlig tilskudd eller lignende som krever en revisorbekreftelse?

Revisjon er en årlig helsekontroll

Enten du driver en liten virksomhet eller et større foretak: Revisjon er kvalitets-sikring – tenk på det som en årlig helsekontroll av din virksomhet. Ditt selskap får et kvalitetsstempel. Det fremmer forretningsdriften og relasjoner.

Revisjon gir deg:

• Tillit hos kunder, leverandører, samarbeidspartnere, långivere og andre som du er avhengig av.
• Kvalitetssikring av skatte- og avgiftsrapporteringen.
• Tilgang til kvalifiserte ressurspersoner som blant annet kan utarbeide årsregnskapet og selvangivelsen.
• Redusert risiko for at eiere og ledelsen får ubehagelige overraskelser.
• Økt trygghet for at lover og regler knyttet til finansiell rapportering overholdes.

”BDO har i mange sammenhenger etterlyst forenklinger for næringslivet. At Regjeringen nå foreslår å fjerne revisjonsplikt for de minste selskapene er prisverdig. Det er imidlertid viktig at fjerning av revisjonsplikten ledsages av en forenkling i regelverket man løpende skal forholde seg til.
Det er en viktig beslutning hvorvidt man skal ha revisor eller ikke. Vår erfaring er at revisjon gir økt  tillit hos kunder, leverandører, banker og offentlige myndigheter  med mer.

I BDO ser vi frem til fortsatt å være en nyttig og verdifull bidragsyter for deg og din virksomhet!”

Trond-Morten Lindberg

administrerende direktør for BDO i Norge.

Last ned informasjonsfolder (pdf)