Statsbudsjettet 2012

Statsbudsjettet for 2012 ble lagt frem torsdag 6. oktober 2011 kl 10:00. Vi vil her redegjøre for de viktigste endringsforslagene innen skatt og avgift.
For flere detaljer henviser vi til Prop. 1 LS (2011-2012) i sin helhet. Denne kan lastes ned på statsbudsjettet.no.

Skatt


Tap på fordring mellom nærstående selskaper - avskjæring av fradragsrett


Det foreslås å avskjære fradragsretten for tap på fordring mellom visse nærstående selskaper.

Forslaget omfatter både aksjeselskaper mv. og deltakerlignede kreditorselskaper som har en eierandel på mer enn 90 % i debitorselskapet, samt besitter en tilsvarende andel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen eller selskapsmøtet i debitorselskapet. Også indirekte eie på mer enn 90 % foreslås omfattet av avskjæringsregelen.

Avskjæringsregelen foreslås avgrenset mot tap på kundefordringer, tap på fordringer som representerer tidligere skattlagt inntekt hos kreditor og tap på fusjons- og fisjonsfordringer.

 

Regelen innføres for å forhindre uheldige tilpasninger som undergraver det grunnleggende prinsippet om symmetrisk behandling av inntekter og utgifter. Etter de alminnelige reglene er tap på fordring fradragsberettiget når fordringen har tilstrekkelig tilknytning til debitors virksomhet. Samtidig er gevinst eller utbytte på aksjer skattefritt etter fritaksmetoden. I konsernforhold kan dette derfor utnyttes ved at selskap foretar innvesteringer gjennom datterselskaper som etableres med lite egenkapital. Hoveddelen av selskapets kapitalinnskudd i datterselskapet gjøres i form av lån. Dersom virksomheten i datterselskapet går dårlig, kan morselskapet få fradrag for store deler av investeringen som tap på fordring. Går virksomheten godt, vil avkastningen komme som gevinst eller utbytte på aksjene som er skattefri etter fritaksmetoden.

Slik asymmetri, hvor tap kommer til fradrag mens eventuell gevinst blir skattefri, taler for å begrense fradragsretten for tap på fordringer mellom nærstående selskaper.


Regelen er foreslått å gjelde allerede fra og med 6. oktober 2011, for å forhindre uheldige tilpasninger.

Endring i treprosentregelen i fritaksmetoden

Det foreslås at treprosentregelen i fritaksmetoden som ble innført i 2008 skal avgrenses mot inntekt fra gevinster. Regelen skal således kun omfatte utbytter.
Med dette vil selskapene slippe å foreta gevinst- og tapsberegning på aksjer som omfattes av fritaksmetoden.

Det foreslås videre at utdelinger fra deltakerlignede selskaper heretter skal omfattes av treprosentregelen. Ved en utilsiktet utforming av lovteksten har slike utdelinger til nå vært helt skattefrie.

Også utbytter og utdelinger til utenlandske selskaper foreslås omfattet av treprosentregelen, forutsatt at selskapet driver skattepliktig virksomhet i Norge og aksjene er knyttet til denne virksomheten.

I konsernforhold foreslås det at både gevinst og utbytte unntas fra treprosentregelen. Dette fordi konsernselskaper har kunnet unngå regelen ved å overføre midler som konsernbidrag i stedet for utbytte. For å redusere risikoen for uoverensstemmelse med EØS-avtalen vil konsernunntaket i treprosentregelen også gjelde utbytte til eller fra selskaper hjemmehørende i EØS.

Endringene er foreslått å tre i kraft fra og med inntektsåret 2012.

Reglene om korreksjonsinntekt oppheves


Det foreslås å fjerne regelen om korreksjonsinntekt fra og med inntektsåret 2012. Opphevelsen er begrunnet i forenklingshensyn.

For korreksjonsinntekt som er beregnet til og med inntektsåret 2011 foreslås en overgangsregel om reversering av denne inntekten i samsvar med gjeldende regler, dvs. at inntekten reverseres etter hvert som underdekningen utlignes. Korreksjonsinntekt som ikke er fradragsført innen 2017, foreslås fradragsført i sin helhet i 2017.

Forslaget er ikke ment å påvirke overgangsreglene til rederiskatteordningen av 2007, tross henvisningene i overgangsreglene til regelen om korreksjonsinntekt. Ved en opphevelse av korreksjonsinntekten vil det derfor måtte skje visse nødvendige justeringer i overgangsreglene til rederiskatteordningen.

Endringer i avskrivningsreglene


Det foreslås at renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystem og lignende skal aktiveres på saldogruppe for bygg og anlegg.

Det foreslås en forhøyet årlig avskrivningssats på 10 % for anlegg med brukstid inntil 20 år.

For bygg med brukstid på inntil 20 år foreslås tilsvarende en forhøyet avskrivningssats på 10 %.

Videre foreslås forhøyet avskrivningssats for husdyrbygg i jord- og skogbruk fra 4 % til 6 %. Inntekter fra tjenesteyting eller utleie av maskiner kan i dag inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget dersom maskinene har vært brukt minst 80 % i egen virksomhet. Denne prosentsatsen er foreslått satt ned til 60 %. Også den delen av investeringen innenfor landbruket som er finansiert med BU-støtte foreslås å kunne avskrives.

 

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår å gi kommunene et nytt ekstra utskrivningsalternativ i eiendomsskatteloven der det gis anledning til å skattlegge all fast eiendom i kommunen unntatt næringseiendom, verk og bruk. Kommunene gis således mulighet til å skattlegge bolig- og fritidseiendom samtidig som det lokale næringslivet kan skjermes. For å være unntatt etter dette alternativet må eiendommene i så fall positivt klassifiseres som næringseiendom.

Det foreslås også justeringer i eiendomsskatten på kraftverk. Maksimumsgrensen i eiendomsskatten for kraftverk økes med 5 % i eiendomsskatteåret 2012. Kapitaliseringsrenten som benyttes i verdsettelsen av kraftverkene settes til 4,5 % i inntektsåret 2011. Vertskommunene sikres med dette en større andel av inntektene i kraftsektoren sammenlignet med dagens system.   

Utfasing av særfradraget for store sykdomskostnader


Det foreslås at regelen om særfradrag for store sykdomskostnader oppheves og at særfradraget fases ut over en periode på tre år fra og med 2012.

I 2012 tas utgifter til tannbehandling, transport og bolig helt ut av ordningen. Samtidig stenges ordningen for nye brukere. Fradragets størrelse foreslås for øvrig gradvis trappet ned ved at det gis fradrag med 67 % av fradragsberettiget beløp i 2013 og 33 % i 2014 frem til full avvikling i 2015.

Avviklingen av fradragsregelen begrunnes med at fradraget i liten grad henger sammen med helsefaglige vurderinger og prioriteringer, og i praksis overprøver disse i mange tilfeller. Ordningen anses heller ikke naturlig hjemmehørende i skattesystemet, og det anses blant annet uheldig at ordningen utelukker personer med så lav inntekt at de ikke betaler skatt.

Det legges opp til at støtte i stedet gis i sin helhet gjennom trygder og stønader.

Formuesskatt


Bunnfradraget i formuesskatten økes fra kr 700 000 til kr 750 000 (7,15 %).
Formuesskattesatsen på 1,1 % forblir uendret.

Justeringene er i tråd med antatt formuesvekst, og vil holde andelen skattytere som betaler formuesskatt om lag uendret på 17 %.

 

I tillegg økes ligningsverdi på fast eiendom i utlandet og fritidseiendom med 10 prosent.

Svalbard

Det foreslås visse innskjerpinger i skatteregimet på Svalbard, for å motvirke skattemotiverte etableringer der.

Inntekt ut over kr 15 millioner som ikke kan knyttes til arbeid eller realkapital på Svalbard, foreslås skattlagt med normal landskattesats på 28 %.

Kildeskatten på utbytter fra Svalbard til utenlandske aksjonærer foreslås redusert fra 25 % til 20 %, for å komme mer i samsvar med internasjonal beskatning.

I tillegg foreslås det å presisere at Svalbard ikke skal anses som lavskatteland etter NOKUS-reglene.


Endrede regler om skattefri utleie av tomannsbolig


Det foreslås at eiere av tomannsboliger heretter bare skal kunne leie ut inntil halvparten av tomannsboligen skattefritt. Dette vil sørge for likebehandling med andre boliger.

Økt fradrag for langpendlere

Det foreslås økt fradrag for reiser mellom hjem og arbeidssted for langpendlerne. Grensen for overgang fra høy kilometersats (kr 1,50) til lav kilometersats (kr 0,70) foreslås økt fra 35 000 km til 50 000 km.

Andre endringer


  • Lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte fjernes
  • Maksimumsgrensen i eiendomsskatten for kraftverk økes med 5 % i eiendomsskatteåret 2012. Kapitaliseringsrenten som benyttes i verdsettelsen av kraftverkene settes til 4,5 % i inntektsåret 2011.
  • Minstefradragssatsen i lønnsinntekt foreslås økt fra 36 % til 38 %.

Diverse skattesatser


Innslagspunktet for 9 % toppskatt økes fra kr 471 200 til kr 490 000.
Innslagspunktet for 12 % toppskatt økes fra kr 765 800 til kr 796 400.

Minstefradrag i lønnsinntekt økes fra kr 75 150 til kr 78 150.
Minstefradrag i pensjonsinntekt økes fra kr 62 950 til kr 65 450.

Personfradrag for klasse 1 økes fra kr 43 600 til kr 45 350.
Personfradrag for klasse 2 økes fra kr 87 200 til kr 90 700.
Samtlige justeringer er i tråd med anslått lønnsvekst på 4 %.

Trygdeavgift


Trygdeavgiften for jordbruk, skogbruk og reindrift, foreslås økt fra 7,8 % til 11 %.
Nedre og øvre grense samt satsen i jordbruksfradraget økes fra henholdsvis 54 200 kroner, 142 000 kroner og 32 % til 63 500 kroner, 166 400 kroner og 38 %.

Arveavgift


Det er heller ikke i år foreslått endringer i fribeløp og satser for beregning av arveavgift. Dette innebærer med andre ord en avgiftsskjerpelse tilsvarende justert prisvekst.
 

Merverdiavgift


Foreslåtte endringer på merverdiavgiftområdet:


  • Merverdiavgiftssatsen på næringsmidler økes fra 14 % til 15 %.
  • Et tidligere fritak for merverdiavgift på garantireparasjoner utført for næringsdrivende hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet (Norge) gjeninnføres. Fritaket vil gjelde reparasjon av vare eller anlegg som den næringsdrivende har levert til kjøper i merverdiavgiftsområdet. Fritaket vil gjelde for blant annet biler og hvite- og brunevarer.
  • Forslaget omfatter ikke gjeninnføring av det tidligere fritaket for levering av reklametjenester utført for næringsdrivende hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet (Norge) som ville hatt stor betydning for utleiere av stands i forbindelse med messer i Norge.
  • Innføring av pliktig elektronisk innlevering av omsetningsoppgaver for merverdiavgift. Det vil bli mulig å søke om å få levere oppgaven på papir, men det er varslet at det vil bli fastsatt vilkår for innlevering på papir uten at det er kjent hvilke vilkår som kan blir fastsatt.

Det innføres en særskilt økonomisk sanksjon for de som fortsetter å innlevere omsetningsoppgaver på papir uten å ha fått særskilt adgang til det. Sanksjonen kan utgjøre opp til kr 5000 for hver oppgave.

Lovendringen vil gjelde fra om med innlevering av oppgave for første termin 2012. Innlevering av oppgaven for 6. termin 2011 kan altså leveres på papir uten fare for økonomiske sanksjoner.

Fristen for å søke om unntak er foreslått til 3 måneder. Dvs. for den som skal levere 1. terminoppgave i 2012 med innleveringsfrist 10. april må altså søke innen 10. januar 2012.

Varslede endringer


  • Utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom er merverdiavgiftspliktig med en sats på 8 %. Departementet har sendt på høring et forslag til å innføre nærmere bestemte objektive kriterier for avgiftsplikt for utleiere av hytter og annen fritidseiendom. Høringsfristen gikk ut 15. september 2011 og Departementet tar sikte på å komme tilbake med et konkret lovforslag.
  • Finansdepartementet vurderer å avvikle det såkalte vegfritaket for merverdiavgift. Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2013.