Lavere aksjekapital,- og enklere kapitalregler for alle

Fra og med 2012 kan aksjeselskaper redusere aksjekapitalen fra kr 100.000 til kr 30.000. I tillegg arbeides det med forenklinger i kapitalreglene. Det siste er av vel så stor interesse for alle akseselskaper og eierne, både i AS og ASA.

Kan frigjøre over 2,5 milliarder kroner?

Giske har hevdet at reduksjonen i minimumskapital kan spare norsk næringsliv for 7 milliarder. Etter vår oppfatning blir man hverken rikere eller fattigere om pengene står i selskapet eller på egen bankbok.
Andre påstår at dersom en tredel av selskapene med 100.000 kroner i aksjekapital velger å sette ned denne til 30.000, vil det kunne frigjøre 2,5 milliarder kroner som i dag er låst fast.

Isolert sett kan det siste være riktig, for selskaper med liten drift. Men det skal ikke rare virksomheten til i dag før kr 100.000 er bundet opp i driftsmidler og likviditet som er nødvendig for virksomheten. Lavere aksjekapital gir også mer kritiske kreditorer, og krav om personlig garantier for lån.

Hensikten med lav minimumskapital er å konkurrere bort tilfeller der et selskap etableres med lav kapital i utlandet, og dette driver virksomheten i en norsk filial (NUF). Det er her endringen har størst betydning. For de langt fleste som driver virksomhet i aksjeselskap er reduksjonen av marginal betydning.

Da er de øvrige forslagene til endringer justisdepartementet arbeider med av større interesse for aksjeselskapene.

Enklere kapitalregler for alle

Forslagene mht enklere og mer fleksible regler for utbytte, kapitalnedsettelser mv er av større betydning for de over 200.000 aksjeselskapene vi har i Norge og deres aksjonærer.

I dag har vi flere restriksjoner som reduserer utbyttegrunnlaget, og som nå foreslås fjernet, som fradrag for balanseført goodwill, FoU, netto utsatt skattefordel, og krav til egenkapitalandel av balansesummen. Etter forslaget skal bare eie av egne aksjer og midler som alt er lånt ut til aksjonæren trekkes fra i utbyttegrunnlaget.

En annen nyhet her er at selskapet også skal kunne dele ut utbytte av midler som opptjenes i løpet av året. Forutsetningen er her at det settes opp en revidert mellombalanse.

Skattemessig har vi regler om at selskapet må betale en korreksjonsskatt dersom det deles ut ubeskattede midler som utbytte. Korreksjonsinntektsberegningen foretas først ved slutten av året. Ved utdeling av utbytte gjennom året, og med et større utbyttegrunnlag, blir det enda mer viktig å huske å sjekke skattekonsekvensene.

Brøkdelsaksjer

I aksjeselskaper er i dag aksjekapitalen delt opp i aksjer med et visst pålydende. Etter forslaget skal det være mulig å ha brøkdelsaksjer, og bare eie en viss brøk av selskapet.

Skattemessig har vi nå et aksje-for-aksjeprinsipp, og et FIFU-prinsipp ved salg, dvs. at hver aksje lever sitt eget liv mht gevinstberegning, inngangsverdi, skjermingsfradrag ved utbytte mv, og et finmasket system for å holde rede på dette med aksjonæroppgaver mv. Innføring av brøkdelsaksjer være en god anledning til å se nærmere også på de skattemessige sidene av dette. Dagens skatteregler på feltet volder adskillig arbeid og hodebry.

Lånebegrensninger

Rigide norske lånebegrensninger over landegrensene har vært en særnorsk utfordring for transaksjoner over landegrensene. Dette gjelder både for den daglige drift og finansiell bistand fra selskapet selv ved kjøp av aksjer i selskapet. Den oppmykningen som foreslås på området er mer i tråd med hva omverdenen forventer seg, og kan bidra både mht en riktigere internprisingspolitikk og til en fornuftig refinansiering ved oppkjøp.

Vedtakelse?

De nye kapitalreglene og lånebegrensningsreglene er foreslått å gjelde både AS og ASA, mens enklere formalregler for generalforsamling mv skal bare gjelde AS. Det er ikke sagt noe om når nye regler kan bli lagt frem for Stortinget, her lever vi fortsatt i spenning!

BDO Advokater
Hans Olav Hemnes
advokat (H)/Partner

Fritaksmetoden og selvangivelsen - Ligningen for 2011

Det nærmer seg tidspunktet for å fylle ut selvangivelsen for mange selskaper som har investert i aksjer, andeler mv. Hovedregelen er her at inntekt ikke er skattepliktig og tap ikke er fradragsberettiget for aksjer mv. i selskap innenfor EØS. I disse tilfellene må man likevel holde styr på regelen om 3% inntektsføring av netto gevinst og utbytte.

En del av de aksjer, fondsandeler o.a. som tilbys på markedet faller utenfor fritaksmetoden. Det er nødvendig å gå nøye gjennom om de utbytter og gevinster/tap selskapet har hatt i 2011 for å se om disse faller innenfor eller utenfor fritaksmetoden før selvangivelsen skal skrives, slik at tilleggsskatt unngås.

Når det gjelder unntakene, minner vi spesielt om at aksjer i selskaper hjemmehørende i høyskatteland utenfor EØS som eies med mindre enn 10 % i mindre enn 2 år faller utenfor. Det gjør også alt aksjeeie i lavskatteland utenfor EØS, uansett om selskapet er registrert på norsk børs.

Det oppstår også tvil der selskapet er hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS, dvs at selskapet beskattes med en skattesats som er under 2/3 av den norske (dvs under 18,67 %). I slike tilfeller faller aksjeinntektene utenfor fritaksmetoden dersom selskapet ikke er ”reelt etablert, og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land” sktl § 2-38 (3) a. Det er viktig å merke seg at tap likevel ikke gir fradragsrett (!).

De landene det oftest er spørsmål om er land som Kypros, Luxemburg og Irland. Men også i andre land, som vi regner som mer typiske høyskatteland, kan skattesatsen etter omstendighetene være lav. Tilsvarende problemstillinger oppstår for aksjefond.

I tabellen som er vedlagt finner du aksjer som er notert på norsk børs, men der selskapet er utenlandsk. Men hvor er selskapet skattemessig hjemmehørende? I utgangspunktet skal slike selskaper falle innenfor fritaksmetoden dersom ledelsen på styrenivå er innenfor EØS.

Tabellen må ikke forstås som et eksakt svar som kan legges til grunn ved årsoppgjøret, men lister opp noen tilfeller som må kontrolleres nærmere. Selskapet kan ha flyttet på seg etter at vi laget tabellen.

BDO har ofte verdifull erfaring å bidra med, men det er ikke mulig å for oss å ha fullstedig oversikt over ethvert produkt som tilbys i markedet, her må selskapene også følge med selv!

Nye regler fra 2012

Fom 2012 skal selskaper som selger aksjer mv under fritaksmetoden ikke lenger inntektsføre 3%. Utbytte i et skattekonsern skal heller ikke inntektsføres. Når denne transaksjonskostnaden har forsvunnet, er det mer aktuelt å benytte salg i stedet for en mer kostnadskrevende fusjon eller fisjon ved omorganiseringer. Konsernbestemmelsen gjelder ikke deltakerlignede selskaper.

I negativ retning vil imidlertid utdelinger fra KS, ANS mv fom 2012 være skattepliktige med 3% for selskap under fritaksmetoden. Også utdelinger til norsk filial som eier aksjer omfattes nå av 3%-regelen.

Hans Olav Hemnes
Adokat (H)
06.02.12

Aksjekapitalkravet senkes til 30.000 kroner

Justiskomiteen på Stortinget støtter lovforslaget om at minstekravet til aksjekapital senkes fra 100.000 til 30.000 kroner. Forslaget ble lagt frem i begynnelsen av september og det har hele tiden vært forventet bred støtte rundt forslaget.

Komiteen støtter også forslaget om at finansinstitusjoner, ikke bare revisorer, skal kunne bekrefte innbetaling av aksjeinnskudd i penger. Flertallet i komiteen vil opprettholde kravet om revisorerklæring til åpningsbalansen. Medlemmene fra Høyre og FrP foreslår å fjerne dette kravet ved innbetaling av aksjeinnskudd i penger.

Hensyn til nyetableringer og i samsvar med EU-retten

Noen av de viktigste begrunnelsene for at kravet nå skal reduseres er i følge komiteen hensyn til nyetableringer og for å motvirke useriøse og lite gjennomtenkte selskapsstiftelser.

Formålet med endringen er å bidra til at aksjeloven i Norge er konkurransedyktig sammenlignet med lovgivningen i andre aktuelle europeiske land. Slik skal aksjeselskapsformen bli lettere tilgjengelig for flere næringsdrivende og i samsvar med det som skjer innenfor EU-retten.

Lovsaken skal behandles i Stortinget i desember.

Les mer på bdo.no

Altinn samler næringsnettstedene

En samling av offentlig informasjon i Altinn skal gjøre det enklere å starte og drive bedrift. Nyttig informasjon fra flere nettportaler er nå blitt samkjørt.

- Hensikten er å gjøre hverdagen enklere for gründere og småbedrifter.
Til dags dato har gründere og småbedrifter kunnet finne informasjon om forholdet til det offentlige på ulike nettsteder, og uten samordning mellom ulike aktørere. Nå har alt av material fra både bedin.no og bedriftshjelp.no blitt gjennomgått. De samkjørte informasjonssider finner du på Altinn.

–Nå finner etablerere og små- og mellomstore bedrifter masse nyttig informasjon på ett sted. Dette er forenkling og samordning i praksis, sier næringsminister Trond Giske via Altinn.

Samordningen betyr at Altinn nå er ett steg nærmere i å være bedriftenes hovedkilde for offentlig informasjon til næringslivet. Dette er også omtalt i Regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter, som er under utarbeidelse. Arbeidet med Altinn har vært forberedt i flere år og tar vare på Altinns oppgave som det nasjonale kontaktpunktet for Europas næringsliv, som forutsatt i EUs tjenestedirektiv og den norske tjenesteloven.

Arbeidsgivere kan bli bøtelagt for manglende rapportering av sykmeldte

Nye regler for oppfølging av sykmeldte trådte i kraft 1. juli i år. Disse gir NAV sterkere sanksjonsmuligheter overfor arbeidsgivere som ikke følger reglene om rapportering.

Infotjenester skriver at konsekvensene av sanksjonsmulighetene NAV ble tildelt er at arbeidsgivere må rapportere inn i følge det nye regelverket, og aller helst via Altinn.  

Noen viktige punkter å bite seg merke i er:  

• Utarbeidelse av oppfølgingsplan skal lages samt sendes til lege innen 4 uker.
• Dialogmøte 1 skal gjennomføres innen 7 uker.
• Det skal gjennomføres dialogmøter med alle sykmeldte - også de med gradert sykmelding.
• Arbeidsgiver må oversende dokumentasjon til NAV innen 9 uker.
• Dokumentasjonen skal vise at regler rundt oppfølging og dialogmøter er fulgt.

NAV opplyser også at de har begynt å utarbeide statistikker over i hvilken grad arbeidsgiverne sender inn de oppfølgingsplanene de skal sende inn.

Les mer om oppfølgingsplaner og rapportering på nav.no

Kommer Giske til å spare næringslivet for 10 milliarder kroner?

Trond Giske har uttalt at han ønsker å spare næringslivet for 10 milliarder kroner gjennom forenkling av byråkrati og forskjellige lovverk som blant annet fritak fra revisjon, reduksjon av aksjekapital o.l. Dette har ikke gått upåaktet hen, heller ikke her hos BDO, og Trond-Morten Lindberg, adm. dir i BDO kommenterte i september Giskes forslag gjennom sin blogg, Talk Shop og leserinnlegg i DN.

Lindberg sier at problemet med Giskes definisjon av besparelse ikke stemmer overens med hva resten av verden ser på som en besparelse. Reduksjonen av aksjekapitalkravet for småbedrifter fra 100.000 kroner til 30.000 kroner – som ble fremstilt som en besparelse – er i seg selv slett ingen besparelse fortsetter han, men en investering av egenkapital i et aksjeselskap. Som forslag til reelle besparinger nevner han isteden fjerning av gebyret på registrering av aksjeselskaper, forenkling av Statistisk sentralbyrås statistikkinnsamling, styrking av saksbehandlerfunksjonen hos Skatteetaten og forenkling av byråkrati ved ansettelser.

Lindberg påpeker at selv om reduksjonen i kravet til aksjekapital ikke kan bli sett på som den besparelsen det har blitt fremstilt som, så er det fremdeles et godt tiltak. Et tiltak som vil få en positiv effekt i og med at NUF-er og enkeltmannsforetak nå vil få mulighet til å ha en profesjonell selskapsform.

Les hele innlegget fra Lindberg på bdo.no

Slutt på NUF? regjeringen foreslår å redusere krav til minste aksjekapital til kr 30.000

Samtidig foreslås at kontante kapitalinnskudd skal kunne bekreftes av finansinstitusjon i stedet for revisor.
I Prop 148 L foreslår regjeringen også at aksjekapitalen skal kunne brukes til å dekke utgiftene ved stiftelse.
Les mer på BDO.no

Gratis kurs i regi av det offentlige

Både Skatteetaten og Brønnøysundregistrene arrangerer kurs som kan være til nytte for de som går med tanker om å starte for seg selv, for enkeltpersonsforetak, mindre nystartede selskaper og for andre.

Gratis kurs for nye næringsdrivende

Skatteetaten arrangerer gratis tretimers kurs i skatt og merverdiavgift tilpasset nye næringsdrivende utover høsten over hele landet. De fleste kursene retter seg mot enkelpersonsforetak (ENK), men de er også relevante for nystartede selskap som mindre AS og DA/ANS eller NUF. Noen kurs er spesielt tilpasset AS, og i hvert fall ett kurs avholdes på engelsk.

Her finner du kurskalender og påmeldingsside.

Kurs i regi av Brønnøysundregistrene

Brønnøysundregistrene tilbyr også kurs, blant annet i registrering av foretak og hvordan ha nytte av opplysningene i registrene for å sikre seg mot økonomiske tap og holde seg orientert om næringslivet. Prisene varierer fra gratis; Altinn informasjonsdag i Oslo 30.8.11 og Næringslivsseminar med tema ”Mer effektivt næringsliv” i Brønnøysund 26.8.11 for kr 150, til firedagers kurs for kr 5 000. I oktober arrangeres også kurs i Oslo og Bergen for advokater osv.
Oversikten over hvilke kurs som tilbys finner du på Brønnøysundregistrenes hjemmesider.

Høring om garantireparasjoner

9. august sendes på høring et forslag om å gjeninnføre fritak for merverdiavgift for garantireparasjoner utført for utenlandske oppdragsgivere. Fritaket vil innebære en forenkling både for næringsdrivende og skatteetaten, sier statssekretær Roger Schjerva.

Fritaket vil gjelde garantireparasjoner av vare eller anlegg som den utenlandske næringsdrivende har levert til kjøper i Norge, for eksempel biler og hvite- og brunevarer. Etter dagens regler må de utenlandske næringsdrivende søke om refusjon for å få tilbake merverdiavgiften på garantireparasjonen. Noe som betyr at det kan ta noe tid før de får refundert merverdiavgiften, i tillegg medfører dette administrativt arbeid både for de næringsdrivende og for skatteetaten.

Forslaget om fritak innebærer en gjeninnføring av et fritak som gjaldt i merverdiavgiftsloven 1969, i kraft av tidligere forskrift nr. 53. Forskriften ble opphevet i forbindelse med at den nye merverdiavgiftsloven trådte i kraft 1. januar 2010. Fritaket ble ikke videreført, men ble altså erstattet av en mer tungvint refusjonsordning. Refusjonsordningen gjelder utenlandske næringsdrivende som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, disse kan søke om å få avgiften refundert etter merverdiavgiftsloven § 10-1.

Du kan lese mer om ordningen på Sticos’ hjemmesider.

Fører luksus på firmaet

Hytter, biler, båter, hester eller feriehus i utlandet – stadig flere firmaeiere kjøper luksus på selskapets regning. De siste to årene har Skatt øst avdekket nesten en halv milliard kroner i skatteunndragelser ved kontroll av kun 29 selskaper.

Selskapene det er snakk om ligger hovedsakelig i Oslo og Akershus mens objektene ofte befinner seg i andre deler av landet eller i utlandet.

– I flere saker dreier seg om unndratt inntekt på flere titalls millioner kroner, opplyser avdelingsdirektør Nina Schanke Funnemark ved Kontroll og Rettsanvendelse i Skatt øst.

– Ved å føre private kostnader over på aksjeselskapet kan selskapet få fradrag for betydelige investerings- og driftskostnader, mens aksjonær får tilgang til for eksempel feriehytter gratis eller til en svært lav pris, sier hun til Dagens Næringsliv.

Gratisgoder
Forklaringen skattemyndighetene får ved bokettersyn er som regel at eiendelene er kjøpt for å drive utleie eller næringsvirksomhet.

– Men vi finner verken utgifter til markedsføring av utleieobjektene eller leieinntekter i regnskapene, påpeker Funnemark.

De som blir tatt for å ha lurt seg unna skatt, blir normalt ilagt 30 prosent tilleggsskatt av unndratt skatt. Ved skjerpende omstendigheter kan tilleggsskatten økes til 45 eller 60 prosent.

Økende problem
Fra 2005 til 2009 har tallet på selskaper med denne typen luksusobjekter i balansen økt med 30 prosent, ifølge Skatt øst. Siden de bare har kontrollert 29 selskaper, mener Funnemark det er grunn til å tro at omfanget er mye større enn de har klart å avdekke.

- Dette gjelder selskaper som har fem eller færre aksjonærer, ofte enmanns- eller familieselskaper. Vi ser også en økende tendens til etablering av datterselskaper som kun har nevnte formuesgjenstander som verdi, sier hun.

Hun mener problemet har økt etter skattereformen, som medførte skatt på utbytte. Bortfallet av revisjonsplikten kan bidra til å gjøre problemet større, selv om det er for tidlig å si ennå.

– Vi ser et klart behov for fortsatt fokus på denne type saker fremover. Vi mener det bidrar til å undergrave den norske skattemodellen og svekke skattefundamentet, poengterer Funnemark.