Fører luksus på firmaet

Hytter, biler, båter, hester eller feriehus i utlandet – stadig flere firmaeiere kjøper luksus på selskapets regning. De siste to årene har Skatt øst avdekket nesten en halv milliard kroner i skatteunndragelser ved kontroll av kun 29 selskaper.

Selskapene det er snakk om ligger hovedsakelig i Oslo og Akershus mens objektene ofte befinner seg i andre deler av landet eller i utlandet.

– I flere saker dreier seg om unndratt inntekt på flere titalls millioner kroner, opplyser avdelingsdirektør Nina Schanke Funnemark ved Kontroll og Rettsanvendelse i Skatt øst.

– Ved å føre private kostnader over på aksjeselskapet kan selskapet få fradrag for betydelige investerings- og driftskostnader, mens aksjonær får tilgang til for eksempel feriehytter gratis eller til en svært lav pris, sier hun til Dagens Næringsliv.

Gratisgoder
Forklaringen skattemyndighetene får ved bokettersyn er som regel at eiendelene er kjøpt for å drive utleie eller næringsvirksomhet.

– Men vi finner verken utgifter til markedsføring av utleieobjektene eller leieinntekter i regnskapene, påpeker Funnemark.

De som blir tatt for å ha lurt seg unna skatt, blir normalt ilagt 30 prosent tilleggsskatt av unndratt skatt. Ved skjerpende omstendigheter kan tilleggsskatten økes til 45 eller 60 prosent.

Økende problem
Fra 2005 til 2009 har tallet på selskaper med denne typen luksusobjekter i balansen økt med 30 prosent, ifølge Skatt øst. Siden de bare har kontrollert 29 selskaper, mener Funnemark det er grunn til å tro at omfanget er mye større enn de har klart å avdekke.

- Dette gjelder selskaper som har fem eller færre aksjonærer, ofte enmanns- eller familieselskaper. Vi ser også en økende tendens til etablering av datterselskaper som kun har nevnte formuesgjenstander som verdi, sier hun.

Hun mener problemet har økt etter skattereformen, som medførte skatt på utbytte. Bortfallet av revisjonsplikten kan bidra til å gjøre problemet større, selv om det er for tidlig å si ennå.

– Vi ser et klart behov for fortsatt fokus på denne type saker fremover. Vi mener det bidrar til å undergrave den norske skattemodellen og svekke skattefundamentet, poengterer Funnemark.