Forslag om endringer i bokføringsloven

Finansdepartementet har den 11. mai 2012 lagt fram forslag om endringer i bokføringsloven. Forslagene bygger hovedsakelig på delrapport II til Bokføringsstandardstyret.

Det er i proposisjonen blant annet foreslått følgende endringer:

• Det skal ikke lenger krav om fysisk produksjon av spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. Det vil være tilstrekkelig at den bokføringspliktige lagrer de bokførte opplysningene som er nødvendige for å kunne utarbeide slike spesifikasjoner i en database eller tilsvarende med tilhørende rapporteringsfunksjonalitet.
• Elimineringer og sluttposteringer ved utarbeidelse av konsernregnskap skal spesifiseres og dokumenteres særskilt.
• Bestemmelsen om dokumentasjon av regnskapssystemet erstattes med et generelt krav om at bokførte opplysninger skal være lett kontrollerbare. Det stilles også krav til identifisering av dokumentasjon av bokførte opplysninger.
• Kravet til dokumentasjon av balansen endres slik at det klart fremgår at alle bokføringspliktige skal dokumentere verdier i årsregnskapet og næringsoppgavene, samt evt. Skattemessige verdier som ikke er dokumentert gjennom ligningsoppgavene.
• All dokumentasjon som utarbeides av den bokføringspliktige skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
• Alle utgående pakksedler som følger varen eller sendes kjøper skal oppbevares.
• Kontrollmyndighetene kan kreve regnskapsmateriale som ikke er på norsk, svensk, dansk eller engelsk oversatt til et av disse språkene,   

Det er også nødvendig med endringer i bokføringsforskriften før lovendringen kan settes i kraft. Departementet tar sikte på en snarlig fastsettelse av endringer i forskriften.

Les mer om forslaget i Finansdepartementets pressemelding og i proposisjon





 

Fikk fradrag for mva av Høyesterett

Saken gjaldt spørsmål fradrag for mva på kostnader til oppføring av en tomannsbolig som var blitt ytet som vederlag for erverv av tomt til en butikk som selger elektroniske varer.

Elkjøp oppførte et nytt forretningsbygg. For å få tilstrekkelig stor tomt måtte selskapet erverve naboeiendommen. Denne var bebygd med en tomannsbolig. Eierne av tomannsboligen gikk med på å overdra sin eiendom til Elkjøp mot at selskapet oppførte ny tomannsbolig for dem på en tomt i nærheten som Elkjøp eide. De to eiendommene ble byttet mot hverandre, og spørsmålet i saken var om Elkjøp hadde fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnadene til oppføring av den nye tomannsboligen.

Høyesterett kom under dissens (3 mot 2) til at selskapet hadde fradragsrett. Begge fraksjoner viste til at omsetning av fast eiendom er unntatt merverdiavgift og at bytte omfattes av omsetningsbegrepet.

Flertallet til grunn at fradragsretten avhang av om anskaffelsen av ny tomannsbolig var relevant for og hadde tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til Elkjøps handelsvirksomhet. Eiendomsbyttet kunne ikke anses som egen unntatt virksomhet, da oppføringen av tomannsboligen ikke hadde noen egenverdi for Elkjøp, men bare var et middel for å få tilstrekkelig tomt til å oppføre er nytt forretningsbygg. Kostnadene til oppføring av tomannsboligen var da relevant for og hadde tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til Elkjøps handelsvirksomhet til å gi fradragsrett.

 

Les hele dommen her. 

Forenkling i søknad om momskompensasjon for 2012

Det iverksettes to tiltak for å gjøre det enklere for organisasjonene å søke om momskompensasjon i 2012.
Søknadsfristen for 2012 endres til 1. september slik at fristen for innsendelse av søknad og innsendelse av revisorrapport blir samme dato.

Kommunerevisor kan brukes i de tilfellene der forskriften stiller krav om bruk av godkjent revisor.
Les hele pressemeldingen på regjeringen.no

Hvordan fakturere merverdiavgift før en enhet er registrert i merverdiavgiftsregisteret?

Merverdiavgiftslovens bestemmelser sier klart at registrering i merverdiavgiftsregisteret først kan skjer når avgiftssubjektet har hatt omsetning av varer og tjenester på 50.000 eller mer i den siste 12 måneders perioden. Som dokumentasjon må utgående fakturere eller tilsvarende vedlegges søknad om registrering.

I henhold til merverdiavgiftsloven kan man ikke oppkreve utgående avgift på vare- og tjenesteomsetning før man er registrert i merverdiavgiftsregisteret.

Det tar normalt noe tid fra søknad om registrering sendes, til registrering i merverdiavgiftsregisteret blir gjennomført. De aller fleste virksomheter vil ha omsetning som i utgangspunktet er avgiftspliktig, men som de ikke har anledning til å oppkreve utgående avgift på.

Skattedirektoratet har i en uttalelse fra 7. februar 2012 gitt en beskrivelse av hvordan oppkreving av utgående avgift i ettertid kan gjennomføres.

Etterfakturering av utgående avgift kan skje ved at:

1. Leverandør utsteder faktura uten mva og tar forbehold om å etterfakturere med mva etter at enhetene er registrert. Etter registrering sendes faktura kun på avgiften. Det må være en referanse til fakturaen som mva beløpet referer seg til, samtidig som en kopi av nevnte faktura vedlegges.
2. Leverandør utsteder faktura uten mva og tar forbehold om å etterfakturere med mva etter at enheten er registrert. Etter registrering utstedes kreditnota samtidig som det utstedes ny faktura med beregning av mva.

Se hele Skattedirektoratets uttalelse.

Vi vil gjøre oppmerksom på at enkelte avgiftssubjekt har anledning til å søke forhåndsregistrering i merverdiavgiftsregisteret. Forhåndsregistrering gis ofte på grunnlag av store investeringer og da før omsetningsgrensen er nådd. Er enheten forhåndsregistrert, skal det oppkreves utgående avgift fra første omsetning etter at enheten er registrert.

Ny utgave av Nyttig å vite

Last ned Nyttig å vite 2012 - Nyheter for 2012 og årsavslutningen 2011 (Ajour pr 24. januar 2012). Her får du informasjon fra BDO i komprimert format, en lommeguide som gir deg oversikt over skattesatser og beløpsgrenser, kort om skatt, regnskap, avgift mv.

For å motta Nyttig å vite i papirversjon, kan du gjøre følgende:

• Ta kontakt med ditt lokale BDO kontor for årets utgave
• Abonnèr på publikasjonen for kommende utgivelser

EU-kommisjonen foreslår forenklinger for små foretak

EU-kommisjonen har i forslag til nytt regnskapsdirektiv foreslått forenklinger i notekravene for små foretak og økte terskelverdier for små foretak. Etter dagens regler er det valgfritt om de nasjonale myndighetene vil forenkle reglene for små foretak, i det nye forslaget fra EU-kommisjonen blir det et krav om at slik forenkling skal gjennomføres i den nasjonale lovgivningen.

Det forelås plikt til å gi noteopplysninger på følgende fem områder:

• regnskapsprinsipper
• garantier, forpliktelser og betingede forpliktelser som ikke er balanseført
• hendelser etter balansedagen som ikke er reflektert i balansen
• langsiktig og sikret gjeld
• transaksjoner med nærstående

Terskelverdiene for små foretak er foreslått økt til:

• balansesum på 5 millioner euro (ca 40 MNOK)
• salgsinntekter på 10 millioner euro (ca 80 MNOK)
• gjennomsnittlig antall ansatte 50 (som i dag)

Det er også forslag om at terskelverdiene for mellomstore foretak øker.

Les mer på revisorforeningen.no

Nye EU-regler kan endre revisjonsmarkedet

Opplysninger fra EU-kommisjonens utkast til nye regler om revisjon har den siste tiden kommet ut i internasjonale medier. Den foreslåtte reguleringen er en oppfølging av Kommisjonens Green Paper om revisjon som ble lagt fram i 2010.

I følge forslaget skal ingen revisjonsselskaper kunne yte rådgivningstjenester mv. til revisjonsklienter som er børsnoterte selskaper, banker eller andre foretak av allmenn interesse. Disse klientene skal også bli pålagt å bytte revisjonsselskap etter maksimalt ni år for å sørge for en firmarotasjon. Større foretak av allmenn interesse, dvs børsnoterte foretak med markedsverdi over 1 mrd euro, og finansforetak med eiendeler over 1 mrd euro, må benytte seg av felles revisjon. Det vil si at de må ha to revisorer og bare en av disse kan være blant de største revisjonsselskapene.

 - Det som nå har lekket ut fra EU-kommisjonen synes å gå svært langt i å regulere revisjon av store børsnoterte selskaper, uttaler Per Hanstad, administrerende direktør i Den norske Revisorforening.

Tidligere i år publiserte EU- kommisjonene en oppsummering av innspill de mottok på høringen av EUs Green Paper. De mottok nesten 700 høringssvar, både fra revisjonsbransjen, revisjonspliktige selskaper og offentlige myndigheter. Hanstad sier
- Det synes ikke som om kommisjonær Michel Barnier har tatt spesielt mye hensyn til høringssvarene han mottok i fjor eller til EU-parlamentets uttalelser under plenumsbehandlingen av Green Paper om revisjon tidligere i september skriver revisorforeningen.no.

Det er ventet at EU-kommisjonen legger frem sitt endelige forslag i november. Forslaget må da ha tilslutning både i Rådet av medlemsstatenes ministre og i EU-parlamentet for å bli vedtatt. Hanstad forventer at det kommer til å skje endringer på utkastet når denne prosessen setter i gang.

Når ses flere kontantbetalinger i sammenheng slik at fradrag nektes?

I 2011 ble det et vilkår for fradrag at kostnader på kr 10 000 eller mer skal betales via bank. Det har vært noe forvirring rundt når kontante betalinger for varer og tjenester som anskaffes over tid skal regnes sammen. Omfattes for eksempel drosjeeieres bensinkjøp av begrepet "løpende periodiske ytelser"?

Merverdiavgiftsloven § 8-8 første ledd annet punktum og skatteloven § 6-51 første ledd annet punktum sier dette:
”Flere betalinger som gjelder samme vareleveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende, skal vurderes som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen”

Dette betyr at om summen gjelder ett kjøp, eksempelvis reparasjon av en bil for kr 21 000, og selv om man deler opp dette beløpet og betaler kr 7 000 i tre omganger, må hvert delbeløp betales via bank for å få fradrag. På den annen side er det ikke slik at flere enkeltkjøp, f. eks kjøp av bensin, skal slås sammen bare fordi de foretas hos samme forhandler, og selv om kjøper har inngått en rabattavtale med forhandleren. Ved såkalte løpende eller periodiske ytelser, skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år, jf merverdiavgiftsloven § 8-8 første ledd tredje punktum og skatteloven § 6-51 første ledd tredje punktum:

“Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år”

Så her er det viktig å vite om det foreligger en løpende eller periodisk ytelse. Dette vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle, men skatteetaten antar at det må foreligge en gjensidig bebyrdende forhåndsbestemt avtale som skjer kontinuerlig. Eksempelvis kan dette være strømabonnement eller avtale om ukentlig søppeltømming.

Rabatt avtale om bensinkjøp faller ikke innunder regelen

Dette betyr at en drosjeeier, selv om denne skulle ha inngått prisavtale med et bensinselskap, ikke behøver å forholde seg til 10 000 kr regelen. Dette fordi selv om de forholdsvis regelmessige innkjøpene av drivstoff ikke har en indre sammenheng som ved andre kontinuerlige innkjøp. Altså blir hvert enkelt innkjøp av drivstoff regnet som individuelt og drosjeeieren kan til enhver tid endre hvor han kjøper drivstoffet.

Hadde avtalen vært utformet som en gjensidig bebyrdende avtale mellom drosjeeieren og verkstedet om f.eks. periodisk oljeskift eller service, med en på forhånd fastsatt innleveringsplan, ville dette blitt ansett som en periodisk ytelse og de samlede betalingene for dette i løpet av ett år vært avgjørende i forhold til 10 000 kroners-grensen.

Reskontroføring og navn på kjøper på bensinkvitteringene

Dette betyr imidlertid ikke at et transportselskap eller en drosjeeier kan unnlate å få påført kjøpers navn på kvitteringen, enten betaling skjer kontant eller pr. kreditt. Drivstoff anses i slike virksomheter som ”direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse”, som ifølge bokføringsforskriften også skal reskontroføres av selger og kjøper. Dette fremgår helt klart av forarbeidene til bokføringsloven.

Tilsvarende regel for private

Det ble fra 2011 også innført en regel om medansvar for skatt og avgift ved kontant kjøp av tjenester eller varer sammen med tjenester for kr 10 000 eller mer. Også her er det en regel om å se flere betalinger som gjelder samme kjøp, eller løpende eller periodiske ytelser med flere betalinger i samme kalenderår, under ett i forhold til 10 000 kroners-grensen. Les mer om regler for private på BDO Loggen.

Les mer om hele problemstillingen på skatteetaten.no

Fravalg må meldes innen 30. november

Mindre aksjeselskaper som ønsker å velge bort revisjon fra og med regnskapsåret 2011 må huske å melde fravalg til Foretaksregisteret innen 30. november.
Meldingen til Foretaksregisteret om at selskapets årsregnskap ikke skal revideres må være registrert innen utløpet av regnskapsåret for at beslutningen skal få virkning for det aktuelle regnskapsåret. Beslutningen må bære tatt i generalforsamling og styret før det kan registreres hos Folkeregisteret.

Brønnøysundregistrene påpeker at de ikke garanterer behandling av meldinger som kommer inn etter denne datoen. Selskaper som da ikke har fått registrert endringen innen årsskiftet vil fremdeles være revisjonspliktige for 2011.
Les mer på revisorforeningen.no

Ekstraordinært konsernbidrag kan bli omklassifisert til delvis skattepliktig ”utbytte”

Etter at det ble skatteplikt på 3 % av utbytte mellom selskaper etter fritaksmetoden, har mange datterselskap i stedet begynt å gi konsernbidrag til morselskapet. På denne måten unngår de dobbeltbeskatning av overføringen mellom selskapene.

Det har også forekommet at konsernbidrag har blitt vedtatt etter at selvangivelsen er levert, med virkning for det inneværende års skatt. Nå har imidlertid Sentralskattekontoret for storbedrifter i en uttalelse konkludert med at et ekstraordinært konsernbidrag som ikke får virkning for ligningen for året forut for vedtaksåret, har mest til felles med et ekstraordinært utbytte, og skal inngå i 3 %-inntekten.

Avgjørelsen gjelder i utgangspunktet ekstraordinært konsernbidrag fra datter- til morselskap, og det er uklart om det vil legges til grunn en lignende gjennomskjæring ved for eksempel konsernbidrag mellom søsterselskap, eller fra mor til datter.

Det kan være verd å merke seg at et ordinært konsernbidrag må gis med skattevirkning hvis det ligger innenfor giverselskapets alminnelige inntekt før konsernbidrag, fordi ligningsetaten, igjen etter et vedtak av Sentralskattekontoret for storbedrifter, ser ut til å legge seg på den praksis at hele bidraget da er skattepliktig for mottaker uansett hvordan giver i tilfelle har behandlet dette skattepliktig.

Les mer på revisorforeningen.no.