- Hvor rigid skal bokføringsforskriften praktiseres?

Stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn (FrP) har sendt brev til Stortinget med spørsmål om hvor rigid bokføringsforskriften skal praktiseres. Han viser spesielt til hvordan forskriften skal tolkes ved små kontantkjøp av varer som ikke er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon, og spør hva som legges i begrepet toveis sporbarhet og angivelse av partene på salgsdokument ved slike småkjøp.

Krav om kjøpers navn på salgsdokument

Normalt skal alle salgsdokumenter som brukes som utgiftsbilag oppfylle kravene i bokføringsforskriften § 5-1, men det er gjort unntak for kravet om at kjøpers navn skal stå på kontantbilag ved kjøp under kr 1 000 fra detaljist. Hvis det gjelder en vare som er beregnet for videresalg eller som er en direkte innsatsfaktor i produksjon, gjelder dette unntaket ikke. Hvis en ansatt har lagt ut for kjøpet, og den ansatte setter opp en signert og datert oppstilling som viser formål eller bruksområde for varene og tjenestene, kan kontantbetalingen også overstige kr 1000.

Detaljister kan unnlate å angi kjøper på kontantbilag under kr 40 000, når varen ikke er beregnet på videresalg eller å være innsatsfaktor i produksjon hos kjøper, men plikter i alle tilfelle å gjøre det når kjøper ber om det. Hvis han påfører navnet på kjøpers bilag på oppfordring, skal han også signere og stemple. Fra og med 2011 bør imidlertid private være veldig forsiktig med å betale kr 10 000 eller mer kontant for tjenester eller kombinert vare og tjeneste, og næringsdrivende må ikke finne på å betale kr 10 000 eller mer kontant for verken varer eller tjenester.

Inngående merverdiavgift ikke godkjent

Bakgrunnen for stortingsrepresentant Gåsvatns spørsmål er en henvendelse fra en småbedriftseier som har hatt en avgrenset kontroll fra Skatteetaten.  I forbindelse med istandsetting av nye lokaler hadde han foretatt en del kontante småinnkjøp hver på inntil kr 3 000 hvor kassabonger har manglet kjøpers, selskapets, navn. Skatteetaten nektet dermed å godkjenne inngående merverdiavgift.

Gåsvatn bemerker at små bedrifter opplever det som komplisert å forholde seg til alle lover, forskrifter, skjemaer og rapporteringsplikter som foreligger, mens det er et uttrykt politisk ønske om å legge forholdene til rette for en enklere hverdag for småbedriftseiere.